Soveplass

Soveplasser og pusekatter er noen rare greier. Posen på gulvet er en av god-plassene. I stua har Ariel hatt fire god-plasser hittil. Nå fant hun ut at hun ville finne på noe nytt, og la seg inni en hylle.

.

Det er med vemod.......

Kaisa ble levert til FOD i dag, etter å ha vært hos oss i 5 uker. Det gikk veldig bra. Og når Bjørn kjørte derifra, så var hun allerede på tur sammen med en annen hund, hadde det kjempefint, Bjørn så henne idet han forlot FOD. Glad som hun kan være....

Kan man dele opp livet i kapitler, så kan jeg vel trygt si at nå er et kapittel i Kaisa sitt liv over, og i vårt liv. Men, det er vel ikke så enkelt, et kapittel inneholder erfaringer, og jeg både håper og tror at Kaisa, som vi, fikk med seg noen positive erfaringer. Ariel er fremdeles usikker i heimen - men ikke på oss - , og det er ikke rart at hun er usikker, på om hun plutselig må stikke av......

Vi har med vilje latt døren hennes stå åpen, uten krok på (kroken hindret Kaisa i å gå inn på "rommet hennes", samtidig som at Ariel kunne komme seg inn dit), slik at hun raskt venner seg til at det ikke er noen fare, ja, vi har til og med tatt henne inn tidligere i kveld, enn vanlig.

Jeg tror det kommer til å gå bra for Kaisa. De på Standal hundehotell syntes hun er en fin hund, vi synes det, eieren synes det, og på FOD er de veldig positive til at hun finner et nytt hjem hun kan få det godt i.

Ariel pleier å få "godtemat" (boksmat i stedet for tørrfor) i 10-tiden på kvelden, og har de siste ukene vært på "rommet sitt" inntil Kaisa har lagt seg. Nå har hun akkurat fått "godtematen" på bordet i stua, for å bryte opp med rutiner som gjør at hun tror hun skal være inne på det rommet for å få hvile og kose seg med maten.

Gårsdagens fangst - Ariel kommer hjem og deler byttet med oss

Kaisa flytter ut

På bildet: Kaisa ute, her står hun å ser etter Ariel som er oppi "skogen". (Eier, FOD og ny eier kan laste bildene og bruke dem som de vil, dog ikke kommersielt). Om FOD, trykk HER


I kveld når jeg var ute og trente med Kaisa - med grime - for "å gå på plass", så kom telefonen,  Kaisa skal til FOD for omplassering. Det er jo alltid grunner for hvorfor dyr må omplasseres, og de grunnene er ikke blitt borte ved at Kaisa kom til oss. Det er leit for eier, og leit for oss, allikevel til det beste for Kaisa.

Utgangspunktet var for oss at hun måtte kunne leve med katt, at vi har masse tid til dyrene, og vi forstod at vi måtte gi det tid, da det også var snakk om disiplinering og tilvenning til nytt sted.

Kaisa er en glad hund, og hun og Ariel har hatt nær kontakt ved flere anledninger, blitt kjent med luktene til hverandre, snute mot snute osv.... men, Kaisa må holdes i bånd fremdeles, for ikke å jage Ariel . Tror faktisk ikke hun er ute etter å skade Ariel. De har møttes uten bånd, med påfølgende vill jakt på stua og kjøkkenet.

Nå er også sommeren over. For oss som bor på en gård i skogen, når det blir mørkt, da blir det mørkt, veldig mørkt, for her er det ikke gatelys, bare en måne som i ny og ne gir lys hvis det ikke er overskyet, (altså, betinget av at det er fullmåne +/-....) Regnet bøtter ned, vinden til og med blåser trær over ende, og puser vil være mye inne.

Da blir problemet hund/katt forsterket ettersom hunden ikke kan gå løs hvis/når katten er inne. Og katten kan ikke stenges ute, eller inne på "rommet" sitt, i timesvis.  Kaisa vet godt når katten er på rommet sitt, går rundt å piper og leter. Ikke fred å få for hverken hund, katt eller mennesker....

Og Kaisa er vel den som egentlig får det verst oppi det hele. Hun må da  irettesettes det meste av tiden, tas i bånd, settes i bur - helt uholdbart. Dette vil vi ikke at hun skal måtte leve med over tid. Det kan ikke være riktig, og jeg tenker at den snille, glade, ulydige hunden, kanskje slutter å være snill og glad. Hva da?

Så, nå blir det FOD. Kaisa må få seg en eier som har mer ro rundt henne i forhold til krav om ønsket adferd. Hun trivdes godt på hundehotellet hun var på, og hadde det fint med andre hunder, så det midlertidige oppholdet på FOD kan kanskje til og med gjøre henne godt. Det er i hvert fall lov til å håpe på det.

Kaisa og Ariel, sosialisering - en for stor utfordring for Kaisa

Kaisa har nå vært hos oss i 5 uker. Det har blitt enklere å få henne til å lyde, og det alene har vært en stor utfordring for henne. Hun vet nå forskjell på om hun skal sette seg eller legge seg. Hun har vært på hundehotell og lekt med andre hunder i 3 døgn.

Kaisa og Ariel, ja. Det har vært det store spørsmålet hele tiden. Mye tyder på at det er veldig vanskelig for Kaisa å kombinere lydighet, og å omgås Ariel.  Hun bjeffer ikke lenger på Ariel slik hun gjorde, men hopping, jakting og vedvarende piping når hun blir holdt tilbake, gjør det vanskelig å ha dyrene inne i samme rom. Og er Ariel i et annet rom, ja så piper Kaisa og leter etter henne hele tiden.

Det hele dreier seg om uønsket adferd i forhold til de omgivelsene hun har. Hun har fått trening både på turer og inne, kombinert med lek og alvor. Hun har hatt oss tilgjengelig hele døgnet, for å si det sånn. Hun sover godt om natten, altså, og de siste ukene på sin egen plass i buret.

Dagen før Kaisa dro til hotellet for å leke, så lekte hun faktisk også med nabohunden. Og både nabo og hund har hun møtt hele tiden. I dag møtte naboen (uten hund i dag) og Kaisa hverandre på veien, og Kaisa oppførte seg som om de aldri hadde sett hverandre, med bjeffing og snev av knurring. Vel, det hadde sikkert vært helt greit, for Kaisa er en snill hund, dersom naboen hadde kommet bort til henne. Men, naboen syntes det var svært ubehagelig. Og det var også veldig overraskende, etter at - når de sist møttes - så var alt bare bra og stas.

Kaisa har blitt mye roligere, ja. Allikevel er det fremdeles, et "men", Når hun setter seg fore noe, feks. at hun skal være med Bjørn, og ikke med meg, da gir hun seg ikke, og evnt så piper hun helt til han kommer tilbake. Slik også hvis jeg går fra rommet/plassen, til en annen, så gir hun seg ikke før jeg kommer tilbake.

I det hele tatt, hun piper etter den som ikke er tilstede, men som er i nærheten, selv om vesla har alt hun trenger, selv om hun har fått mosjon og er så sliten at hun egentlig trenger å hvile. Det er heller ikke snakk om at hun da har blitt overlatt til seg selv.

Jeg synes ikke vi kan la dette fortsette over tid, med hensyn til spesielt hund og katt, og innser vel nå at utfordringen til forandring er stor nok i seg selv for Kaisa, uten at hun også skal stri med katten, adskillelse eller må være i bånd. Og da er det bare en ting å gjøre, ta kontakt med hundeeieren, å se hva hun vil for Kaisa nå.

Ariels nye soveplass

Ariel, som katter gjør, finner seg stadig nye godplasser, og nå har hun funnet ut at vasken, ja, der er det fint gitt.

Kaisa kommer hjem

Ja, så kom Kaisa hjem igjen torsdag, 3 døgn var hun borte og hadde det fint sammen med hundetrenere og andre hunder.

Hun fikk sin egen venn straks hun kom inn. De trivdes så godt sammen at Kaisa og vennen lå sammmen på samme teppe allerede første natten. Og det var en glad hun som kom tilbake. Masse mosjon, masse lek. Og trenerne hadde masse fint å si om Kaisa. Hun er veldig flink i lek, intelligent, snill osv.

Neste gang Kaisa kom i nærkontakt med Ariel, så var hun voldsom, men bjeffet ikke. Katten kom overraskende inn, og etter den første hektiske kontakten, tok jeg Kaisa i bånd, med grime. Hun liker ikke grimen, som tidligere nevnt. Kaisa var mye lettere å få til å sitte når Ariel var tilstede, hun bjeffet ikke, så da tok det bare et øyeblikk før jeg tok av grimen.

Båndet er bare en sikkerhet for at hun ikke rekker å jage Ariel, og mase seg opp. Båndet blir holdt slakt så fort hun hører på oss. Etter hvert som hun begynner å høre straks hun får ordre, får hun lenger og lenger bånd, så dette blir en sak mellom dyrene.

Stakkars Kaisa, hun vil så gjerne ha kontakt med Ariel, og hun skjønner ikke helt det der med å være rolig. Hun skal jo bare leke, sett med hennes øyne. Hun piper mye, fordi hun vil til Ariel, men, når hun gjør det, så vil ikke katten komme bort til henne.....

Godteballen er fremdeles en suksess. I går var den blitt så mye gnaget på, at hun trenger en ny. Hun har glemt, tilsynelatende, at hun skal ligge på plassen sin med den. Hun lurer seg til å gripe den i snora å kaste den framfor seg.... luringen. Nå har jeg tatt buret i bruk igjen, slik at hun lettere holdes innenfor grensene, uten at det blir for mye mas. Hun vet godt grensene, så det er ikke det, altså, men det blir lett en ny lek for henne at jeg henter godteballen i eniga, og det var ikke meningen.

Kaisa sammen med "læreren" sin

Her er Kaisa i går, sammen med passerne sine. Den andre hunden er hentet spesielt for å hjelpe Kaisa i de neste dagene.

Ariel har fått tilbake tilliten.....

Søndag var en fin dag med dyrene. Ariel fant tilbake tilliten til at hun kan stole på oss menneskene sine, at de passer på at Kaisa ikke tar/jager henne, når hun er inne og ute. Det har vært noen dager nå som vi har jobbet med saken, og nå er alt bra igjen.

Hun våger å vise seg for Kaisa. Fullt så rolig som hun var, før det siste angrepet, det er hun ikke ennå, men er godt på vei.

Først var vi ute. Jeg med Ariel, og Bjørn med Kaisa, lekte og gikk på tur "rundt hverandre" på eiendommen og terassen. Etterpå inne. Der byttet vi hund og katt med hverandre. Kaisa fikk på seg grime, vet ikke helt om jeg skal takke Halti eller Gud for grimen, så for sikkerhets skyld, vil jeg rette en takk til de begge. Kaisa er ikke glad i grimen, men når Ariel kommer, da glemmer hun den helt. Og jeg begrenset bruken derfor til den tiden da Ariel spaserte rundt oss.

I dag morges startet vi med fred og harmoni. Ariel var først på "rommet sitt", spiste og gjorde seg klar. Kaisa fulgte med i vinduet fra stolen sin i stua, og kom på kjøkkenet , spiste litt, og la seg seg ned ved oss.

Så var det tid for å la dyrene få møtes. Ariel løs, Kaisa i bånd og med grime. Det gikk forholdsvis fort i dag at Kaisa la seg ned og bare tittet på Ariel. Grimen gjør sitt til at det blir ikke så mye ståk for noen av oss når Kaisa vil gå etter sitt instinkt - å jage, til at hun blir rolig. Kaisa rekker ikke mase seg opp, grimen strammer kun ved uansket adferd, og er løs nok til at hun feks kan leke med godteballen, spise etc. når den ikke strammes. Båndet skal være/er også løst ved ønsket adferd.

Ariel gikk etter en halvtimes tid ut, Kaisa fikk av grimen og vi lekte med godteballen.  Nå er Kaisa avgårde for å sosialiseres med andre hunder. 2-3 dager. På den måten håper vi hun får bygget selvtilliten, og bli roligere med hensyn til å møte andre ute. Hun er i de aller beste hender med profesjonell hundetrener, som har 4-5 hunder som kan brukes til dette arbeidet. Vi gleder oss til å få henne tilbake, så vi kan begynne å trene henne feks i på hundetoaletter, som det så fint heter, der hun kan treffe og leke med andre hunder. Det kommer til å skje i Oslo, og eventuelt i nærheten om vi finner et hundemiljø vi kan ta henne til.

Ariel i gangen.....går rundt i huset, og rundt oss når Kaisa er i bånd og holdes rolig.

.

Framgang igjen.....

I går gikk jeg i gang med å jobbe mer med Kaisa og aktiviteter, les; ønsket adferd og lek, inne. Brukte også Halti grime til å trene på ordet "kom". Denne treningen foregikk også inne, slik at jeg hadde full kontroll på omgivelsene under treningen.

Nei, Kaisa liker ikke grimen, men det er aldeles deilig for henne og meg, enda hun ikke vet det, i forhold til å trene uten. Hun fikk myyyye godtmat og ros under treningen, eller kanskje jeg heller skal si, hun fikk OFTE ros og kos under treningen, for det er små biter. Hun kan ikke motstå leverposteien, så jeg vekslet mellom å gi henne leverpostei og annen innkjøpt belønnings-mat-hundegodteri.... Dette for at hun ikke skal fetes opp, bare få trening. Og hun var litt sulten også, hadde ikke spist all "frokosten", så det går bra. da blir hun mer motivert når hun ikke er så mett at hun rett og slett velger bort lokkematen, fordi hun ikke bryr seg noe om den.

Senere på kvelden, da uten grime, så fikk jeg brukt "kom"-treningen til "sitt"-trening. Kaisa har det det med å legge seg når hun vil være flink og er ivrig, selv om hun har fått beskjed om å sitte. Og hvis hun skal være enda flinkere, så går hun å legger seg på plassen sin.

Jeg lokket henne med "godtemat" for å lære henne å sitte, uten å legge seg eller gå på plassen sin (eller i buret). det tok litt tid, og helt ferdig er vi ikke med det, men hun begynte å forstå. I starten måtte jeg passe på som en smed å gi henne godbiten før hun rakk å legge seg, etter hvert rakk hun å legge seg, (les; jeg lot henne rekke å legge seg for å vise henne, understreke hva hun fikk ros og godteri for - det går veldig fort når hun er ivrig, at hun legger seg), da kalte jeg på henne med "kom", avbrøt hennes svar på å sitte, da kom hun, og jeg ba på nytt igjen om at hun skulle sitte. Etter en stund gikk det litt lenger tid før hun la seg...... så nå er vi i gang med det.....og mer trening i kveld.

I går så ville jeg ha inn buret igjen. Dette for å tydeliggøre lek inne. Vi har 3 meter for å gå ut å leke, så jeg vil skille mellom lek ute og inne, og gjøre det tydelig for henne. Hun har fått med seg en leke hjemmefra, som kan fylles med snadder. Ved å gjøre det, så blir hun utfordret til å hente ut snadderet inni leken. Og det var kjempestas når jeg fylte den. Den fikk hun bare bruke hvis hun lå på plassen sin. Og buret var da plassen hennes.

Her: Kaisa med godteball mandag morgen på anvist plass på kjøkkenet....kjempegøy. Selv om "anvist plass" ikke er så veldig moro, så er leken så morsom å drive med, at mest så går det bra. Er jo litt valpete ennå, også.

Der lå hun med åpent bur, og kunne når som helst gå ut av buret å gjøre andre ting, feks. snuse rundt etter Ariel, spise, drikke eller sette seg i stolen sin å følge med på livet utenfor. Ting hun liker å gjøre, det også. I starten var det ut og inn, ut og inn....og forsøk på å ta med leken ut.

Nå synes hun det er helt greit å ligge i buret - på plassen sin å styre med leken sin, helt rolig og konsentrert.... I dag blir buret tatt bort, og vi fortsetter i kveld.

Nå som vi jobber med å få tilbake tillitt av Ariel, holdes Kaisa i bånd så lenge Ariel går ut og inn, og gjenoppdager at hun er trygg i sitt eget hjem, at hun i hvert fall blir trygg på menneskene sine, at vi passer på hennes trygghet. Det begynner å gå bra. Ute er hun såpass trygg, at hun leker på plenen selv om Kaisa er ute på terassen og leker der. Vi håper da at de etterhvert blir trygge på hverandre. Når Ariel går på badet og legger seg, da kan vi la Kaisa trene inne og leke med oss, uten bånd.... tid for alt....

I morgen skal Kaisa avgårde og være sammen med profesjonell hundetrener for sosialisering, få positive opplevelser og kjenne seg trygg på andre hunder, 2 døgn. Da kan Ariel boltre seg hjemme igjen, innta "riket" hun ville dele med Kaisa, og få tilbake kontakten med oss og plassene sine i heimen....

Fy oss, for at det gikk så galt for Ariel.

Forresten, den hele historien om Kaisa sitt møte med nabohunden i går, var på tur i bånd, nabohunden kom uten bånd. Kaisa satte seg. Det ble snute-til-snute-hilsing, og etterpå rompe-undersøkelse på hunders vis, og alt var fryd og gammen, begge var fornøyde. Bjørn og Kaisa fortsatte sin tur, kom tilbake, og Kaisa rotet nedi ei grøft. Da kom nabohunden løpende for å hilse, og alt var en fryd for dem - en kort stund, da eieren kom og kalte på hunden sin, og dro videre.

Kan også ta med, for oppdateringen sin skyld, forrige dagen, et lite uoppmerksomt øyeblikk, Kaisa kom seg ut av døra imens den stod åpen, og Bjørn var der. Hun stoppet opp når han ropte på henne, og ved noen ganger å be henne om å komme, så kom hun..... Veldig positivt. Eieren til Kaisa har fortalt at det skjedde henne en gang også at Kaisa kom seg løs, og at hun kom tilbake når hun ble ropt på. Jeg har forstått det slik, at hun, som oss, ble veldig lettet, da det ikke er gitt at Kaisa lyder.

.

Kaisa og sosialisering med andre dyr.

Ja, nå er tiden inne for at Kaisa skal lære å forholde seg til andre dyr. Det blir spennende. 2 døgn skal en spesialist på hunder, hjelpe henne med dette.

Kaisa har blitt mye roligere enn hun var i starten. Og at hun ser på katten som jaktemne, det får så være. Kaisa er en flott hund, og fortjener at vi prøver å gi henne så mye som mulig, helt uavhengig av katten. Gjøre henne trygg på seg selv, i hvert fall mye tryggere i møte med andre, enn det hun er nå. I morges møtte hun nabohunden, en hanhund, som også er en blanding av Border Collie og noe annet (husker ikke, muligens Husky). Det møtet gikk veldig bra.

Det virker som,  på all litteratur jeg har kommet over, at det blir feil å ta henne med rett til en plass hvor hundene får gå uten bånd. En av artiklene mente at det beste var om vi kjent noen med en trygg voksen hund, som ikke ville gi oppmerksomhet på Kaisas usikkerhet, men ignorere det, og bare opptre naturlig. Og først etter at det går bra, oppsøke i rimelig porsoner andre hunder, gjerne voksne, trygge hunder, i starten.

Det høres fornuftig ut. Og vi kjenner ei som har en voksen, trygg hund, kanskje hun kan hjelpe ossw når vi selv skal oppsøke andre hunder. Nå får Kaisa hjelp under trygge forhold, deretter overtar selvfølgelig vi jobben med å fortsette dette arbeidet.

Her vi bor er det vanskelig å sosialisere henne fordi det bor så få folk her, og det er sjelden vi treffer på noen. Dessuten har jeg også forstått det slik, at med sosialisering, så blir det mye enklere for hunden å bli disiplinert til ønsket adferd, både til det miljø hun skal leve i daglig, og til miljøer hun sjelden er i. Det ligger da i kortene at vi har hatt henne med i andre miljøer, og at hun har fått med seg positive opplevelser av det.

Med dette, lykke til , til oss alle fire :-)

Nyklipte negler og noe som ikke er mus

I dag har Kaisa fått stelt neglene sine, og fått en salve for det ene øyet sitt.

Ariel har fanget et eller annet som ikke er mus, men det ligner i hvert fall.

Hund og katt kan ennå ikke være løse sammen. Kaisa har jaget katten, og lyder oss ikke når vi gir ordre idet det skjer. Hun blir bare stående å vente på at Ariel skal flytte på seg, for igjen å jage.

Det gjenstår mer trening på ønsket adferd, i flere sammenhenger, så det er bare å brette opp ermene, om jeg skal si det slik. Som tidligere nevnt, at hund og katt kan gå sammen inne er hovedmålet.... og trening på ønsket adferd, sosialisering etc. er de første skrittene mot dette.

Etter den siste jagingen har Ariel vanskelig for å trives der Kaisa er. Hun går ikke inn på kjøkkenet, spisestua, eller andre steder hun er vant til at Kaisa er.... Det er nok mest for at hun ikke stoler på at vi kan passe på henne, ettersom hun ble så voldsomt jaget. Og ja, det er vår skyld. Kaisa vet ikke bedre.

Og det spørs, nå har de vært sammen i over 3 uker, og det er i hvert fall sosialiseringsarbeid overfor katt. Og Ariel har vært oppsøkende, uten aggresjon i det hele tatt overfor Kaisa. Når utviklingen da er at Kaisa har blitt tryggere på Ariel, og samtidig er ellevill  etter å jakte på henne, bjeffe, knurre og logre, så kan det se ut som at katt ikke er noe for Kaisa å bo sammen med.

.

Håpet er lysegrønt... møte uten bånd.

Øverst til v.: Kaisa tok skoen til Bjørn i gangen, hørte meg komme fra kjøkkenet, slapp skoen, og skyndte seg til teppet sitt og la seg til å gnage på leken sin, som hun vet hun får lov til.... hehe....skulle lure meg, ja... lov det :-) Da fikk hun kjemperos!!!

Ellers: Foten min fikk i iveren til Kaisa noen sår, og Kaisa og Ariel er inne sammen.....på den tiden bildene ble tatt, måtte ha Kaisa i bånd.

I går ettermiddag møttes Kaisa og Ariel ute. Begge to har lyst til å hilse, men dessverre, logring, piping og bjeffing gjør at Ariel trekker seg tilbake.  De fikk hilst snute-mot-snute dagen før, så en framgang er det jo.

Kaisa begynte å bli rolig forrige dagen, og har etter det vært mye, mye roligere enn tidligere. Nå trener jeg henne til ønsket adferd i stua selv om vi ikke er der, noe gjenstår, men hun har begynt å forstå. Jeg tar henne inn til oss på kjøkkenet til hun er rolig, og så får hun gå tilbake til stolen sin for å følge med i verden....noe hun liker veldig godt. Eller hun tar tøy-leke-benet sitt og ligger på plassen sin og leker med det.

Kaisa har begynt å lyde, men det å tie, det klarer hun, i sin iver, ikke ennå.

Idag, ja, i dag gikk det helt annerledes. Ariel var ute. Kaisa og jeg var i stua og så ut av vinduet. Så hørte jeg Ariel. Hun hadde hoppet inn gjennom kjøkkenvinduet, og gått inn på spisestua, rett ved oss. Når Kaisa oppdaget det, hoppet hun selvfølgelig ut av stolen, og satte etter Ariel, som hoppet opp på stolene under spisestuebordet, deretter opp på bordet, og LA SEG HELT BORT-TIL Kaisa, enda Kaisa bjeffet, logret og knurret.

Kaisa fikk lov av Ariel til å lukte på potene hennes, som hun hadde lagt helt ute på bordkanten ved snuta til Kaisa...... Kaisa var rolig ett øyeblikk etter dette. Men så startet hun med bjeffing, knurring og uling, imens halen logret. Da brøt jeg inn, og Kaisa lød meg når jeg ba henne gå ut av rommet....

WOW!!!!, sier jeg bare.....

Jeg tok Kaisa i bånd inn på kjøkkenet når hun på nytt begynte bråket sitt..... Der la hun seg, og Ariel kom bort til bordet vi har satt som skille mellom spisestua og kjøkkenet, der la hun seg etter at hun først hadde lagt seg under en stol når bråket stod på....

Nå er det nært forestående at hund og katt kan være løse i samme rom, samtidig som at vi får ønsket adferd.

Fikk ikke tatt bilder under selve møtet mellom dyrene, men ellers er bildene ifra i dag, og de overfor nevnte stedene.
Kaisa har nå vært hos oss i 3 uker og 1 dag.

Kaisa er overraskende rolig på morgenkvisten....

Ja, til og med overraskende rolig i mange timer, slik vi ikke har sett henne før.

• Ingen piping
• Sitter og følger med i vinduet i stua, imens vi sitter på kjøkkenet
• Ingen voldsom lek når hun koser seg med "gnage-benet" sitt
• La seg rolig på teppet sitt og slappet av
• Kommer innom kjøkkenet og hilser på
• Går tilbake til stua - fremdeles helt rolig

Kun et par ganger at vi måtte korrigere henne, veldig enkelt og rolig. Hun trivdes, vi trivdes. Vi var selvfølgelig innom henne og roste henne, koste, og innimellom hadde med leverpostei-godbit-brødskive. Selv om adferden, den rolige, ønskede, ikke i utgangspunktet var oppmuntret med godbiter i dag.

WOW!!!!! Endelig..... ordene begynner å bety det de betyr, og Kaisa skjønner forskjellen.

I denne første delen av dagen, jeg skulle inn på "rommene til Ariel" og hente noe. Der var hun, kommet inn igjen for å spise og slappe av. Ariel ville komme inn til oss, og jeg sa "nei" til henne, noe hun forstår og godtar... og hun ble bare stående ved siden av å titte på meg...

Jeg gikk ut til Kaisa igjen og så ba jeg Kaisa som hadde lagt seg utenfor helt rolig, å komme å hilse på Ariel, i dørsprekken, og de hilste på hverandre. Kaisa ble littegrann for ivrig, og jeg ba henne legge seg ned.

Det gjorde hun. Og Ariel på sin side, hadde også lagt seg. Så lukket jeg døren mye mer opp, og Ariel begynte å rulle på gulvet flere ganger, som for å vise Kaisa noe (tror hun viste vennlighet).....imens jeg sto og så på. Tror ikke Kaisa så den rullingen :-) . Kaisa bare lå helt avslappet med haka i gulvet. Tror hun så på meg, såvidt.

Etter en liten stund gikk Ariel ut igjen.

Artikkel, trykk på teksten: Hvis kattungen ruller over på ryggen og strekker på bena, viser den at den er helt underdanig og har full tillit til deg. (Ariel er jo ikke kattunge lenger, og jeg vet ikke riktig om det var meg rullingen var ment til meg eller Kaisa...de har hilst snute-tilsnute senere på dagen, ute, det kommmer jeg tilbake til ..)

Ariel fotomontasje august 2010

Øverst: Ariel har tatt med seg mus inn - og den lever og prøver å stikke av. (Jeg fikk til slutt tak i den og Ariel måtte fortsette muse-jobben ute.)
Nedenfor: Ariel ligger og titter ut av vinduet "sitt" på vaskerommet.
Ellers: Ariel er med på tur, og til slutt, hun er sliten, "fryktelig" sliten etter kveldsturen. Hun ble "hoppende" glad for selskap og kveldstur, løp hit og dit, hoppet og viste seg, og kom innimellom for å få kos - og i tillegg fikk hun fanget enda en mus. Denne gangen tok hun den ikke med inn, bare inntil kanten av gresset, og var fornøyd med det.

Når hun gikk og la seg, så var det første gang siden Kaisa kom i hus, at hun gikk rett og la seg på Kaisa sin plass, deretter i Kaisa sin stol, og flata helt ut, uten å legge seg helt inntil meg, og uten å undersøke alle kriker og kroker..... og jeg kunne gå og legge meg i senga mi. Det har jeg ikke gjort disse ukene (2 1/2). 

Senere da jeg gikk opp i 2 etage for å legge meg, fulgte hun etter, da viste jeg henne reiseburet som stod oppe, og at hun ikke fikk følge med inn på rommet, og der lå hun i morges....

Ariel - Katt og mus

Fra Kaisa og Ariel - som hund og katt

Fra Kaisa og Ariel - som hund og katt

Ariel tok med musa hjem, og den prøvde å gjemme seg for henne. Til slutt mått jeg fange musa, tok den med meg ut og lot Ariel fortsette sin gjerning, lukket dører og vinduer så hun ikke kunne ta den med inn igjen.

Når hun gikk mot inngangsdøra med musa i munn, stod jeg foran den, og sa "nei"..... Ariel skjønner nei, det vet jeg, om hun lød det eller om det var at jeg stod i veien, det vet jeg ikke, men hun gikk ved siden av huset og fortsatte der. Etterpå hadde hun lagt den på trappa og var såre fornøyd og ferdig med den, og gikk og spiste maten sin....

En veldig hyggelig utvikling mellom hund og katt.

Sorry, ingen bilder, ingen film vedlagt. Har mer enn nok med å gi dyrene full oppmerksomhet, når de trenes. Kanskje jeg finner noe jeg kan legge inn senere....

Det begynte for 2 dager siden, da gikk vi til innkjøp av hunde-grime. Først skal det sies at Kaisa er en veldig snill hund, som trenger disiplin (om Kaisa intro ). I møte med katten er hun ikke agressiv, men høylytt og voldsom, med logrende hale.

De er veldig nysgjerrige på hverandre, det har de vært hele tiden, drøye 2 uker. Ariel, katten oppsøkte Kaisa, hunden mye, og lå og tittet, gikk bort til buret og snuste, og ja, de har snust mye begge 2, spesielt når de fikk være "i fred" og gå rundt i huset og sjekke ståa - hver for seg.

Etter mye bjeffing og hopping fra Kaisa sin side, så sluttet Ariel å gå der Kaisa var. Dette måtte vi få gjort noe med. Grime ble kjøpt inn, og bjeffing kunne stoppes, samt lydighet trenes. Kaisa hadde ikke samme muligheten til å oppsøke Ariel, hun har vært i bånd eller i bur ved konfrontasjoner. Slik måtte det være, heller bruke litt lenger tid, så ikke Kaisa blir skadet av Ariel, for puser kan skade voldsomt, feks øynene.

Ariel fikk gjenopprettet tilliten til at Kaisa ikke kom og tok henne, når vi med grimen fikk stagget bjeffingen. Den tilliten fikk hun tilbake i går. Litt morsomt ble det også...hun la seg på trappa (1 trapp ned til plattformen der vi satt), og rullet seg "for" Kaisa, og ramlet ned det ene trinnet.... Ariel "snakker" mye med Kaisa på pusers vis, hun har vist henne mye vennlighet, legger seg sideveis, titter på Kaisa og blunker med øynene....osv. Aner ikke hvor mye Kaisa kan av puse-kropp-språk, men, hun logrer i hvert fall.

I morges lot vi ikke Ariel gå ut tidlig, noe hun pleier. Det hadde hun bare godt av, for hun kom hjem kl 02.30 i natt, sin første natterangling, sliten, sulten og veldig på vakt... Hun sov som en stein etterpå, og hadde visst behov for mer hvile på morgenkvisten etter at Kaisa hadde vært ute og luftet seg. Så hvilte begge 2 en times tid, da hentet jeg Kaisa fra buret, tok henne i strupebånd, uten grime, inn på kjøkkenet, bevepnet med hunde-godte-biter og ros og ordrer i hodet, utspekulert manipulering fra min side, klar for konfrontasjon mellom dyrene.

Og det tok ikke lang tid, akkurat nok tid til først å introdusere godte-bit-lokking, ordre, belønning og ros.

Det gikk veldig bra. Først var Kaisa veldig voldsom. Jeg stilte meg i veien for ansiktet hennes, klappet henne og lokket med godteri, ba henne sette seg, roste og ga henne godbiten. 4-5 ganger senere, så var det voldsomme over. Forsøk på bjeffing ble avledet med at jeg stelte meg i veien for at Kaisa så Ariel, og førte Kaisa med ryggen til, ba henne sitte osv....(Stadig løst bånd etter at Kaisa adlød ordre).


Etter ennå mer trening uten at Kaisa prøvde å bjeffe.... framgang nr. 1, så satt Ariel på bordet, og Kaisa nådde frem, og da var deet snute-til-snute-hilsen....

Så roet alt seg, og Ariel gikk rolig ut i gangen og ba om å få gå ut. Kaisa var fremdeles veldig "hissig" på mer kontakt, men forholdsvis rolig. Tok med henne i bånd ut på trappa, der lå hun og så på Ariel som bedagelig tok seg sin tid for å "hilse på" utelivet før hun bestemte seg for hva hun skal gjøre i dag.

Da har vi kommet et godt stykke videre mot at de kan slippes i samme rom (Ariel har flere rømningsmuligheter, dette for at hun skal kunne gå/løpe sin vei om hun føler seg truet, så hun ikke går til angrep på Kaisa). Jeg vil nok ha Kaisa mer lydig før det skjer.....bl.a. innkalling ("kom her"), det gjør hun som hun vil med, pr. dato når vi er inne. Har brukt brødskive-biter med leverpostei, de kan hun ikke motstå... så til denne treningen, skal det tas i bruk... De andre godte-bitene, de er ikke interessante nok når pusen er tilstede.

Så langt...... fortsettelse følger.

Atferdsproblemer hos hunder som er omplassert - artikkel

Atferdsproblemer hos hunder som er omplassert
Gry Løberg
31/03/2010 10:56 am
Dette studiet så på forekomsten av atferdsproblemer 4 uker etter at de var omplassert fra et "shelter" i Irland.

546 hundeeiere ble intervjuet. 68,3 % av hundeeierne fortalte at hunden hadde atferdsproblemer, hvor det vanligste var fryktreaksjoner. Av disse hundeeierne hadde 89,7 % returnert hunden til organisasjonen fordi hunden hadde uønsket atferd.

Les mer HER


http://www.manimal.no/eng/Artikler/Artikler-om-hund/omplassert
.

Artikkel/blogg om bjeffing

Bjeffing –lyd som høres

Gry Løberg
28/04/2009 6:27 pm
Bjeffing er noe de aller fleste hundeeiere synes er plagsomt og til tider kan det bli et problem for naboen eller andre omkring oss også. Det er flere pesoner som søker råd mot bjeffing og det er mange årsaker til at hunder bjeffer. Som hundeeier så kjenner du sikkert hunden din godt og du kan høre forskjell i hundens sinnstemning på hvordan den bjeffer. Glad bjeff, sint bjeff, frustrert bjeff, redd bjeff osv.

Les mer HER (link)


http://www.manimal.no/eng/Artikler/Artikler-om-hund/Bjeffing-lyd-som-hoeres
.

Hunder som er redd raketter - artikkel

Det finnes løsninger for hunder som er redd raketter

Det freser og gnistrer i luntene mens frostrøyk blander seg med kruttrøyk og ”kjempebomba” til 900 kroner eksploderer i en hjertestoppende kraftsalve. Gode hilsener klinger med champagneglassene.

Akkurat da har hunden din det verst.

Dette er nok situasjonen for mange dyreeiere i forbindelse med nyttårsfeiring.

Det er flere ting man kan gjøre for å prøve å bedre situasjonen og etter hvert få bukt med problemet.

Beroligende medikamenter kan være nyttige i enkelte tilfeller, men bare etter anbefaling fra veterinær. Vær klar over at enkelte preparater kan gjøre vondt verre ved at lydopplevelsen forsterkes samtidig som hunden ikke kan gå og gjemme seg.
Det er viktig å forberede hunden på det som skal komme. Her er det mange ulike ting man kan gjøre:

                                                                                                                      Les artikkelen HER

http://www.netvet.no/nyttar1.html
.

På reise med hund

På reise med hund...Hvilke regler gjelder? 
Skrevet av: Inger Handegård Foto av: Inger Handegård

Les artikkel, trykk HER
.

Kaisa og Ariel 24. juli 2010 nærmøte

Link til video: trykk HER


Her er begge i bånd og møtes under kontroll ute. Ariel har snelle på 5 meter, så hun kan nærme seg/ fjerne seg, som hun vil. Kaisa er under kontroll med strupebånd.