Kaisa flytter ut

På bildet: Kaisa ute, her står hun å ser etter Ariel som er oppi "skogen". (Eier, FOD og ny eier kan laste bildene og bruke dem som de vil, dog ikke kommersielt). Om FOD, trykk HER


I kveld når jeg var ute og trente med Kaisa - med grime - for "å gå på plass", så kom telefonen,  Kaisa skal til FOD for omplassering. Det er jo alltid grunner for hvorfor dyr må omplasseres, og de grunnene er ikke blitt borte ved at Kaisa kom til oss. Det er leit for eier, og leit for oss, allikevel til det beste for Kaisa.

Utgangspunktet var for oss at hun måtte kunne leve med katt, at vi har masse tid til dyrene, og vi forstod at vi måtte gi det tid, da det også var snakk om disiplinering og tilvenning til nytt sted.

Kaisa er en glad hund, og hun og Ariel har hatt nær kontakt ved flere anledninger, blitt kjent med luktene til hverandre, snute mot snute osv.... men, Kaisa må holdes i bånd fremdeles, for ikke å jage Ariel . Tror faktisk ikke hun er ute etter å skade Ariel. De har møttes uten bånd, med påfølgende vill jakt på stua og kjøkkenet.

Nå er også sommeren over. For oss som bor på en gård i skogen, når det blir mørkt, da blir det mørkt, veldig mørkt, for her er det ikke gatelys, bare en måne som i ny og ne gir lys hvis det ikke er overskyet, (altså, betinget av at det er fullmåne +/-....) Regnet bøtter ned, vinden til og med blåser trær over ende, og puser vil være mye inne.

Da blir problemet hund/katt forsterket ettersom hunden ikke kan gå løs hvis/når katten er inne. Og katten kan ikke stenges ute, eller inne på "rommet" sitt, i timesvis.  Kaisa vet godt når katten er på rommet sitt, går rundt å piper og leter. Ikke fred å få for hverken hund, katt eller mennesker....

Og Kaisa er vel den som egentlig får det verst oppi det hele. Hun må da  irettesettes det meste av tiden, tas i bånd, settes i bur - helt uholdbart. Dette vil vi ikke at hun skal måtte leve med over tid. Det kan ikke være riktig, og jeg tenker at den snille, glade, ulydige hunden, kanskje slutter å være snill og glad. Hva da?

Så, nå blir det FOD. Kaisa må få seg en eier som har mer ro rundt henne i forhold til krav om ønsket adferd. Hun trivdes godt på hundehotellet hun var på, og hadde det fint med andre hunder, så det midlertidige oppholdet på FOD kan kanskje til og med gjøre henne godt. Det er i hvert fall lov til å håpe på det.

Ariel har fått tilbake tilliten.....

Søndag var en fin dag med dyrene. Ariel fant tilbake tilliten til at hun kan stole på oss menneskene sine, at de passer på at Kaisa ikke tar/jager henne, når hun er inne og ute. Det har vært noen dager nå som vi har jobbet med saken, og nå er alt bra igjen.

Hun våger å vise seg for Kaisa. Fullt så rolig som hun var, før det siste angrepet, det er hun ikke ennå, men er godt på vei.

Først var vi ute. Jeg med Ariel, og Bjørn med Kaisa, lekte og gikk på tur "rundt hverandre" på eiendommen og terassen. Etterpå inne. Der byttet vi hund og katt med hverandre. Kaisa fikk på seg grime, vet ikke helt om jeg skal takke Halti eller Gud for grimen, så for sikkerhets skyld, vil jeg rette en takk til de begge. Kaisa er ikke glad i grimen, men når Ariel kommer, da glemmer hun den helt. Og jeg begrenset bruken derfor til den tiden da Ariel spaserte rundt oss.

I dag morges startet vi med fred og harmoni. Ariel var først på "rommet sitt", spiste og gjorde seg klar. Kaisa fulgte med i vinduet fra stolen sin i stua, og kom på kjøkkenet , spiste litt, og la seg seg ned ved oss.

Så var det tid for å la dyrene få møtes. Ariel løs, Kaisa i bånd og med grime. Det gikk forholdsvis fort i dag at Kaisa la seg ned og bare tittet på Ariel. Grimen gjør sitt til at det blir ikke så mye ståk for noen av oss når Kaisa vil gå etter sitt instinkt - å jage, til at hun blir rolig. Kaisa rekker ikke mase seg opp, grimen strammer kun ved uansket adferd, og er løs nok til at hun feks kan leke med godteballen, spise etc. når den ikke strammes. Båndet skal være/er også løst ved ønsket adferd.

Ariel gikk etter en halvtimes tid ut, Kaisa fikk av grimen og vi lekte med godteballen.  Nå er Kaisa avgårde for å sosialiseres med andre hunder. 2-3 dager. På den måten håper vi hun får bygget selvtilliten, og bli roligere med hensyn til å møte andre ute. Hun er i de aller beste hender med profesjonell hundetrener, som har 4-5 hunder som kan brukes til dette arbeidet. Vi gleder oss til å få henne tilbake, så vi kan begynne å trene henne feks i på hundetoaletter, som det så fint heter, der hun kan treffe og leke med andre hunder. Det kommer til å skje i Oslo, og eventuelt i nærheten om vi finner et hundemiljø vi kan ta henne til.

Ariel i gangen.....går rundt i huset, og rundt oss når Kaisa er i bånd og holdes rolig.

.

Framgang igjen.....

I går gikk jeg i gang med å jobbe mer med Kaisa og aktiviteter, les; ønsket adferd og lek, inne. Brukte også Halti grime til å trene på ordet "kom". Denne treningen foregikk også inne, slik at jeg hadde full kontroll på omgivelsene under treningen.

Nei, Kaisa liker ikke grimen, men det er aldeles deilig for henne og meg, enda hun ikke vet det, i forhold til å trene uten. Hun fikk myyyye godtmat og ros under treningen, eller kanskje jeg heller skal si, hun fikk OFTE ros og kos under treningen, for det er små biter. Hun kan ikke motstå leverposteien, så jeg vekslet mellom å gi henne leverpostei og annen innkjøpt belønnings-mat-hundegodteri.... Dette for at hun ikke skal fetes opp, bare få trening. Og hun var litt sulten også, hadde ikke spist all "frokosten", så det går bra. da blir hun mer motivert når hun ikke er så mett at hun rett og slett velger bort lokkematen, fordi hun ikke bryr seg noe om den.

Senere på kvelden, da uten grime, så fikk jeg brukt "kom"-treningen til "sitt"-trening. Kaisa har det det med å legge seg når hun vil være flink og er ivrig, selv om hun har fått beskjed om å sitte. Og hvis hun skal være enda flinkere, så går hun å legger seg på plassen sin.

Jeg lokket henne med "godtemat" for å lære henne å sitte, uten å legge seg eller gå på plassen sin (eller i buret). det tok litt tid, og helt ferdig er vi ikke med det, men hun begynte å forstå. I starten måtte jeg passe på som en smed å gi henne godbiten før hun rakk å legge seg, etter hvert rakk hun å legge seg, (les; jeg lot henne rekke å legge seg for å vise henne, understreke hva hun fikk ros og godteri for - det går veldig fort når hun er ivrig, at hun legger seg), da kalte jeg på henne med "kom", avbrøt hennes svar på å sitte, da kom hun, og jeg ba på nytt igjen om at hun skulle sitte. Etter en stund gikk det litt lenger tid før hun la seg...... så nå er vi i gang med det.....og mer trening i kveld.

I går så ville jeg ha inn buret igjen. Dette for å tydeliggøre lek inne. Vi har 3 meter for å gå ut å leke, så jeg vil skille mellom lek ute og inne, og gjøre det tydelig for henne. Hun har fått med seg en leke hjemmefra, som kan fylles med snadder. Ved å gjøre det, så blir hun utfordret til å hente ut snadderet inni leken. Og det var kjempestas når jeg fylte den. Den fikk hun bare bruke hvis hun lå på plassen sin. Og buret var da plassen hennes.

Her: Kaisa med godteball mandag morgen på anvist plass på kjøkkenet....kjempegøy. Selv om "anvist plass" ikke er så veldig moro, så er leken så morsom å drive med, at mest så går det bra. Er jo litt valpete ennå, også.

Der lå hun med åpent bur, og kunne når som helst gå ut av buret å gjøre andre ting, feks. snuse rundt etter Ariel, spise, drikke eller sette seg i stolen sin å følge med på livet utenfor. Ting hun liker å gjøre, det også. I starten var det ut og inn, ut og inn....og forsøk på å ta med leken ut.

Nå synes hun det er helt greit å ligge i buret - på plassen sin å styre med leken sin, helt rolig og konsentrert.... I dag blir buret tatt bort, og vi fortsetter i kveld.

Nå som vi jobber med å få tilbake tillitt av Ariel, holdes Kaisa i bånd så lenge Ariel går ut og inn, og gjenoppdager at hun er trygg i sitt eget hjem, at hun i hvert fall blir trygg på menneskene sine, at vi passer på hennes trygghet. Det begynner å gå bra. Ute er hun såpass trygg, at hun leker på plenen selv om Kaisa er ute på terassen og leker der. Vi håper da at de etterhvert blir trygge på hverandre. Når Ariel går på badet og legger seg, da kan vi la Kaisa trene inne og leke med oss, uten bånd.... tid for alt....

I morgen skal Kaisa avgårde og være sammen med profesjonell hundetrener for sosialisering, få positive opplevelser og kjenne seg trygg på andre hunder, 2 døgn. Da kan Ariel boltre seg hjemme igjen, innta "riket" hun ville dele med Kaisa, og få tilbake kontakten med oss og plassene sine i heimen....

Fy oss, for at det gikk så galt for Ariel.

Forresten, den hele historien om Kaisa sitt møte med nabohunden i går, var på tur i bånd, nabohunden kom uten bånd. Kaisa satte seg. Det ble snute-til-snute-hilsing, og etterpå rompe-undersøkelse på hunders vis, og alt var fryd og gammen, begge var fornøyde. Bjørn og Kaisa fortsatte sin tur, kom tilbake, og Kaisa rotet nedi ei grøft. Da kom nabohunden løpende for å hilse, og alt var en fryd for dem - en kort stund, da eieren kom og kalte på hunden sin, og dro videre.

Kan også ta med, for oppdateringen sin skyld, forrige dagen, et lite uoppmerksomt øyeblikk, Kaisa kom seg ut av døra imens den stod åpen, og Bjørn var der. Hun stoppet opp når han ropte på henne, og ved noen ganger å be henne om å komme, så kom hun..... Veldig positivt. Eieren til Kaisa har fortalt at det skjedde henne en gang også at Kaisa kom seg løs, og at hun kom tilbake når hun ble ropt på. Jeg har forstått det slik, at hun, som oss, ble veldig lettet, da det ikke er gitt at Kaisa lyder.

.

Kaisa og sosialisering med andre dyr.

Ja, nå er tiden inne for at Kaisa skal lære å forholde seg til andre dyr. Det blir spennende. 2 døgn skal en spesialist på hunder, hjelpe henne med dette.

Kaisa har blitt mye roligere enn hun var i starten. Og at hun ser på katten som jaktemne, det får så være. Kaisa er en flott hund, og fortjener at vi prøver å gi henne så mye som mulig, helt uavhengig av katten. Gjøre henne trygg på seg selv, i hvert fall mye tryggere i møte med andre, enn det hun er nå. I morges møtte hun nabohunden, en hanhund, som også er en blanding av Border Collie og noe annet (husker ikke, muligens Husky). Det møtet gikk veldig bra.

Det virker som,  på all litteratur jeg har kommet over, at det blir feil å ta henne med rett til en plass hvor hundene får gå uten bånd. En av artiklene mente at det beste var om vi kjent noen med en trygg voksen hund, som ikke ville gi oppmerksomhet på Kaisas usikkerhet, men ignorere det, og bare opptre naturlig. Og først etter at det går bra, oppsøke i rimelig porsoner andre hunder, gjerne voksne, trygge hunder, i starten.

Det høres fornuftig ut. Og vi kjenner ei som har en voksen, trygg hund, kanskje hun kan hjelpe ossw når vi selv skal oppsøke andre hunder. Nå får Kaisa hjelp under trygge forhold, deretter overtar selvfølgelig vi jobben med å fortsette dette arbeidet.

Her vi bor er det vanskelig å sosialisere henne fordi det bor så få folk her, og det er sjelden vi treffer på noen. Dessuten har jeg også forstått det slik, at med sosialisering, så blir det mye enklere for hunden å bli disiplinert til ønsket adferd, både til det miljø hun skal leve i daglig, og til miljøer hun sjelden er i. Det ligger da i kortene at vi har hatt henne med i andre miljøer, og at hun har fått med seg positive opplevelser av det.

Med dette, lykke til , til oss alle fire :-)

Håpet er lysegrønt... møte uten bånd.

Øverst til v.: Kaisa tok skoen til Bjørn i gangen, hørte meg komme fra kjøkkenet, slapp skoen, og skyndte seg til teppet sitt og la seg til å gnage på leken sin, som hun vet hun får lov til.... hehe....skulle lure meg, ja... lov det :-) Da fikk hun kjemperos!!!

Ellers: Foten min fikk i iveren til Kaisa noen sår, og Kaisa og Ariel er inne sammen.....på den tiden bildene ble tatt, måtte ha Kaisa i bånd.

I går ettermiddag møttes Kaisa og Ariel ute. Begge to har lyst til å hilse, men dessverre, logring, piping og bjeffing gjør at Ariel trekker seg tilbake.  De fikk hilst snute-mot-snute dagen før, så en framgang er det jo.

Kaisa begynte å bli rolig forrige dagen, og har etter det vært mye, mye roligere enn tidligere. Nå trener jeg henne til ønsket adferd i stua selv om vi ikke er der, noe gjenstår, men hun har begynt å forstå. Jeg tar henne inn til oss på kjøkkenet til hun er rolig, og så får hun gå tilbake til stolen sin for å følge med i verden....noe hun liker veldig godt. Eller hun tar tøy-leke-benet sitt og ligger på plassen sin og leker med det.

Kaisa har begynt å lyde, men det å tie, det klarer hun, i sin iver, ikke ennå.

Idag, ja, i dag gikk det helt annerledes. Ariel var ute. Kaisa og jeg var i stua og så ut av vinduet. Så hørte jeg Ariel. Hun hadde hoppet inn gjennom kjøkkenvinduet, og gått inn på spisestua, rett ved oss. Når Kaisa oppdaget det, hoppet hun selvfølgelig ut av stolen, og satte etter Ariel, som hoppet opp på stolene under spisestuebordet, deretter opp på bordet, og LA SEG HELT BORT-TIL Kaisa, enda Kaisa bjeffet, logret og knurret.

Kaisa fikk lov av Ariel til å lukte på potene hennes, som hun hadde lagt helt ute på bordkanten ved snuta til Kaisa...... Kaisa var rolig ett øyeblikk etter dette. Men så startet hun med bjeffing, knurring og uling, imens halen logret. Da brøt jeg inn, og Kaisa lød meg når jeg ba henne gå ut av rommet....

WOW!!!!, sier jeg bare.....

Jeg tok Kaisa i bånd inn på kjøkkenet når hun på nytt begynte bråket sitt..... Der la hun seg, og Ariel kom bort til bordet vi har satt som skille mellom spisestua og kjøkkenet, der la hun seg etter at hun først hadde lagt seg under en stol når bråket stod på....

Nå er det nært forestående at hund og katt kan være løse i samme rom, samtidig som at vi får ønsket adferd.

Fikk ikke tatt bilder under selve møtet mellom dyrene, men ellers er bildene ifra i dag, og de overfor nevnte stedene.
Kaisa har nå vært hos oss i 3 uker og 1 dag.

En veldig hyggelig utvikling mellom hund og katt.

Sorry, ingen bilder, ingen film vedlagt. Har mer enn nok med å gi dyrene full oppmerksomhet, når de trenes. Kanskje jeg finner noe jeg kan legge inn senere....

Det begynte for 2 dager siden, da gikk vi til innkjøp av hunde-grime. Først skal det sies at Kaisa er en veldig snill hund, som trenger disiplin (om Kaisa intro ). I møte med katten er hun ikke agressiv, men høylytt og voldsom, med logrende hale.

De er veldig nysgjerrige på hverandre, det har de vært hele tiden, drøye 2 uker. Ariel, katten oppsøkte Kaisa, hunden mye, og lå og tittet, gikk bort til buret og snuste, og ja, de har snust mye begge 2, spesielt når de fikk være "i fred" og gå rundt i huset og sjekke ståa - hver for seg.

Etter mye bjeffing og hopping fra Kaisa sin side, så sluttet Ariel å gå der Kaisa var. Dette måtte vi få gjort noe med. Grime ble kjøpt inn, og bjeffing kunne stoppes, samt lydighet trenes. Kaisa hadde ikke samme muligheten til å oppsøke Ariel, hun har vært i bånd eller i bur ved konfrontasjoner. Slik måtte det være, heller bruke litt lenger tid, så ikke Kaisa blir skadet av Ariel, for puser kan skade voldsomt, feks øynene.

Ariel fikk gjenopprettet tilliten til at Kaisa ikke kom og tok henne, når vi med grimen fikk stagget bjeffingen. Den tilliten fikk hun tilbake i går. Litt morsomt ble det også...hun la seg på trappa (1 trapp ned til plattformen der vi satt), og rullet seg "for" Kaisa, og ramlet ned det ene trinnet.... Ariel "snakker" mye med Kaisa på pusers vis, hun har vist henne mye vennlighet, legger seg sideveis, titter på Kaisa og blunker med øynene....osv. Aner ikke hvor mye Kaisa kan av puse-kropp-språk, men, hun logrer i hvert fall.

I morges lot vi ikke Ariel gå ut tidlig, noe hun pleier. Det hadde hun bare godt av, for hun kom hjem kl 02.30 i natt, sin første natterangling, sliten, sulten og veldig på vakt... Hun sov som en stein etterpå, og hadde visst behov for mer hvile på morgenkvisten etter at Kaisa hadde vært ute og luftet seg. Så hvilte begge 2 en times tid, da hentet jeg Kaisa fra buret, tok henne i strupebånd, uten grime, inn på kjøkkenet, bevepnet med hunde-godte-biter og ros og ordrer i hodet, utspekulert manipulering fra min side, klar for konfrontasjon mellom dyrene.

Og det tok ikke lang tid, akkurat nok tid til først å introdusere godte-bit-lokking, ordre, belønning og ros.

Det gikk veldig bra. Først var Kaisa veldig voldsom. Jeg stilte meg i veien for ansiktet hennes, klappet henne og lokket med godteri, ba henne sette seg, roste og ga henne godbiten. 4-5 ganger senere, så var det voldsomme over. Forsøk på bjeffing ble avledet med at jeg stelte meg i veien for at Kaisa så Ariel, og førte Kaisa med ryggen til, ba henne sitte osv....(Stadig løst bånd etter at Kaisa adlød ordre).


Etter ennå mer trening uten at Kaisa prøvde å bjeffe.... framgang nr. 1, så satt Ariel på bordet, og Kaisa nådde frem, og da var deet snute-til-snute-hilsen....

Så roet alt seg, og Ariel gikk rolig ut i gangen og ba om å få gå ut. Kaisa var fremdeles veldig "hissig" på mer kontakt, men forholdsvis rolig. Tok med henne i bånd ut på trappa, der lå hun og så på Ariel som bedagelig tok seg sin tid for å "hilse på" utelivet før hun bestemte seg for hva hun skal gjøre i dag.

Da har vi kommet et godt stykke videre mot at de kan slippes i samme rom (Ariel har flere rømningsmuligheter, dette for at hun skal kunne gå/løpe sin vei om hun føler seg truet, så hun ikke går til angrep på Kaisa). Jeg vil nok ha Kaisa mer lydig før det skjer.....bl.a. innkalling ("kom her"), det gjør hun som hun vil med, pr. dato når vi er inne. Har brukt brødskive-biter med leverpostei, de kan hun ikke motstå... så til denne treningen, skal det tas i bruk... De andre godte-bitene, de er ikke interessante nok når pusen er tilstede.

Så langt...... fortsettelse følger.

Atferdsproblemer hos hunder som er omplassert - artikkel

Atferdsproblemer hos hunder som er omplassert
Gry Løberg
31/03/2010 10:56 am
Dette studiet så på forekomsten av atferdsproblemer 4 uker etter at de var omplassert fra et "shelter" i Irland.

546 hundeeiere ble intervjuet. 68,3 % av hundeeierne fortalte at hunden hadde atferdsproblemer, hvor det vanligste var fryktreaksjoner. Av disse hundeeierne hadde 89,7 % returnert hunden til organisasjonen fordi hunden hadde uønsket atferd.

Les mer HER


http://www.manimal.no/eng/Artikler/Artikler-om-hund/omplassert
.