Stripa i en skuff

Når en pus er lei av uteværet, regn og storm, og når alle kriker og kroker i huset er kjent - og det er frustrerende å ikke kunne gjøre noe annet enn å kjede seg, da er det godt, da, at mor åpner en skuff, for henne ukjent fra før, den må ligges inn - av henne, Stripa.

 

For ikke å forstyrre vesenet unødvendig, ble det brukt en lommelykt, (håndholdt hodelykt), og innstilling "flash" ga en ganske grei hvitbalanse, da disse nye lommelyktene har rimelig hvitt lys.

.

Når man er utnevnt til husets pinsesse, så .......

........ja, da får man selvfølgelig litt gress som er dyrket inne, før snøen har gått.

.

Kula går amok med musa til Stripa, dessuten måtte han kvitte seg med pelsen.

Kula og Stripa omgås mye nå, uten å jage hverandre. Men, heeeelt trygg er ikke Stripa på at ikke Kula setter i gang med noe hun ikke liker, så litt avstand "er bra". Han er litt voldsom når han vil leke med henne, og da holder hun seg på den sike siden.

Også Kula, da! Han var blitt så flokete i pelsen sin, at han rett og slett måtte barberes. Så nå ser han rar ut en stund, ser litt ut som en rampekatt fra tegneserier.

Litt for kaldt ennå for en barbert pus. Men disse kattene vil jo så gjerne være ute også........

Vi har ikke for vane å slippe inn dyrene rundt oss, men Kula så en ypperlig anledning til å snike seg inn når Bjørn kom fra butikken. Og inn løp han....... han hadde vært innenfor en gang tidligere, så nå gikk veien rett til spisestua (lekerommet). Og Stripa fulgte etter.  Kula fant lekemusa til Stripa, og den lukter det kattemynte av. Gjett om han gikk amok!!! Stripa stod mest og så på, og iblant virket det som om hun ville bryte inn og være med på leken, og i tilfelle det var rett observert, så var hun litt for skeptisk til å gi etter for lysten til det.

.

Stripa (Ariel) og Kula omgås.

Fram til jul så ble ikke Stripa (Ariel) og Kula kjent med hverandre. Hun har blitt kjent med andre katter i området, og de har funnet ut av sine territorier. Men Kula har hele tiden hatt "livvakt", en Border Collie, en veldig snill og veloppdratt hund her på gården.

I jula var hunden borte et par uker. Og det åpnet for at kattene kunne begynne å bli kjent. Det gikk veldig bra. De omgås nå, og Stripa er ikke lenger redd for at hunden skal ta henne.

De holder fremdeles "avstand", men de oppsøker gjerne hverandre og viser seg for hverandre. Kula vil helst ha alle mennesker for seg selv og jager Stripa hvis han vil ha kos og lek med oss. Så når han kommer til huset vårt, så avviser jeg ham, når han jager henne. Det funker godt. Han skjønner da at her bestemmer jeg og Stripa. Han er veldig kosete og leken, så da kan vi ha det hyggelig, istedet for det jaget. Gleder meg til å sitte ute med kattene når det blir litt varmere.

Bildet: Kula har fulgt Stripa hjem, og vil helst få være med inn. Det kan vi ikke tillate, selv om det ville vært hyggelig. Det er tross alt ikke vår katt :-)   - Men, det er vel ikke til å unngå når det blir varmt og vinduer og dører står åpne......

.

Kula og Bjørn

.

.

Det er så kaldt, og det blåser så veldig fra nord.

Nei, dette er ikke noe for en katt.
Men, Ariel er så glad i å være ute. Så hun trosser seg ut i kulda. Får tak i noen mus, og vil så gjerne ha dem med inn for å avslutte jakten der.....Det får hun egentlig ikke lov til, altså. Men det var så lenge siden sist, så vi var ikke på vakt. Da så hun sitt snitt til å løpe inn døra, og inn til spisestua.....gjemme seg under bordet, og i det hele tatt, fortsette med sine greier.

Hun er jo flink, da. Hun lusker stort sett rundt huset. Så da får vi ikke annen mus inn i huset enn de hun drar med inn. Nå passer vi godt på  ikke åpne døra på vid gap, sånn i tilfelle hun har med mus. Da kan hun stå i inngangspartiet å avslutte. Under tak, og i ly for nordavinden.

Video: Ariel lurer oss og får med seg levende mus inn

Joda, hun fikk lov, til å avslutte. Straks det ikke var mer liv i musa, så spratt hun opp på bordet "sitt" på kjøkkenet for å få "godtemat". For hun spiser ikke det hun fanger, kommer bare og leverer.

Nå har hanene og madonna-ene hans blitt satt på låven, så den daglige attraksjonen en pus kan ha med det, den er borte fram til våren. Og det er ganske så kjedelig med kulde og vind.

Men nabokatten, det vil si, den som er tam, har begynt å vandre litt på områdene hennes,. Jeg for min del håper det bare er et tidsspørsmål før de blir venner. Han kan vel være 8-9 måneder nå. Og har en flott hund som må passe seg for ham. Hunden likner veldig på den vi hadde til omplassering som ikke gikk sammen med katter, men den her, den passer seg for katter . Men, han er jo fårehund, og stirrer på akkurat samme måten, men jager ikke. Det kommer nok til å ta tid før vesla vår får tillitt til dem. Adferden hennes har i hvert fall endret seg litt, og det er positivt. Stikker ikke av så fort. Avventer litt, og er nok litt nysgjerrig.

Vesla vår er vant til å bli forstyrret og jaget av andre dyr. Ikke hjemme hos oss, derfor hun ble omplassert, fordi hun kom fra et hjem som visstnok ikke var så bra. Og det ble nok ikke lettere når hun kom på landet og skulle innta posisjon blant villkattene. Det har hun så absolutt lykkes med. Så nå håper jeg hun får tillitt til noen også. Hun har absolutt tillitt når jeg er med, men dette er en kattegreie som de må ordne seg imellom.

Nabokatten, den tamme, har det så godt så, og er veldig kontaktsøkende, og uten angst for de andre dyrene. Har jo alltid med seg vaktbikkje, så....

Å leke inne, det er ikke mye stas, nei. Innimellom har Ariel nedverdiget seg til å leke inne. Og nå har vi fått tak i batterier til laserpennen, da er hun ikke mye nedverdiget under lek, nei.... da er det full fart og glede..

Bilde: Inne og leker

Bilde: Ariel ute i snø og blåst, sett fra kjøkkenet

Snø i puse-himmelen-på-jord....

Ariel fikk gjenoppdage snø allerede i går kveld. Det vil si, hun har egentlig aldri "oppevd" snø tidligere.

Nå er hun 1 år og 5 måneder, og hun hadde aldri vært ute i Guds frie natur før hun var 1 år. Såvidt jeg vet. Hun kom til oss ifjor desember måned, så hennes erfaring med snø er minimal, kanskje totalt 15 minutter tilsammen. Vi tok et par turer på verandaen i løpet av vinteren, og joda, det var litt rart, ja, snøen som dalte ned. Også fikk hun en dyp tallerken med snø...

Det er fint at hun har hatt høsten å venne seg til forandringene. I starten var hun direkte frustrert. Hun elsker å være ute. Også plutselig er det ikke så hyggelig å være ute likevel. Masse regn - og vind fra nord. Frustrasjonen har gitt seg utslag ved at hun har gått ut og inn - i eninga.

I det siste har hun kapitulert, kommet inn, og blitt inne i timesvis. Vært kosete og sosial. I det siste har hun også nedverdiget seg til å leke med inneleker!!!

....En utepus som har vennet seg til å fange den slags mus og rotter hun finner i skogen, og det er masse nok av dem, til både henne og de andre, minst 5 kattene, som ferdes i hennes område, ja, så har leken forandret seg. Også inne. Får se om vi  kan klare å stelle i stand utfordrende lek i heimen.......hmmmm.... tenke, tenke.....

Nå er hun ute, og solen skinner, litt varmegrader er det i sola også. Det er tredje gangen i dag at hun har gått ut, og hun kommer nok snart inn igjen. Så henne for en liten stund siden, borti skogen.

Når hun kommer inn, går hun nok bort og titter på vedovnen. Det er jo så godt med varmen, men hun er litt redd for sprakingen inne i den. Men, ikke langt unna, så ligger tunell-teltet hennes, og der er det trygt og godt å være, samtidig som hun får kjenne varmen fra ovnen.