Nå er hun 1 år og 5 måneder, og hun hadde aldri vært ute i Guds frie natur før hun var 1 år. Såvidt jeg vet. Hun kom til oss ifjor desember måned, så hennes erfaring med snø er minimal, kanskje totalt 15 minutter tilsammen. Vi tok et par turer på verandaen i løpet av vinteren, og joda, det var litt rart, ja, snøen som dalte ned. Også fikk hun en dyp tallerken med snø...
Det er fint at hun har hatt høsten å venne seg til forandringene. I starten var hun direkte frustrert. Hun elsker å være ute. Også plutselig er det ikke så hyggelig å være ute likevel. Masse regn - og vind fra nord. Frustrasjonen har gitt seg utslag ved at hun har gått ut og inn - i eninga.
I det siste har hun kapitulert, kommet inn, og blitt inne i timesvis. Vært kosete og sosial. I det siste har hun også nedverdiget seg til å leke med inneleker!!!
....En utepus som har vennet seg til å fange den slags mus og rotter hun finner i skogen, og det er masse nok av dem, til både henne og de andre, minst 5 kattene, som ferdes i hennes område, ja, så har leken forandret seg. Også inne. Får se om vi kan klare å stelle i stand utfordrende lek i heimen.......hmmmm.... tenke, tenke.....
Nå er hun ute, og solen skinner, litt varmegrader er det i sola også. Det er tredje gangen i dag at hun har gått ut, og hun kommer nok snart inn igjen. Så henne for en liten stund siden, borti skogen.
Når hun kommer inn, går hun nok bort og titter på vedovnen. Det er jo så godt med varmen, men hun er litt redd for sprakingen inne i den. Men, ikke langt unna, så ligger tunell-teltet hennes, og der er det trygt og godt å være, samtidig som hun får kjenne varmen fra ovnen.
