Kaisa og Ariel 24 juli 2010 møtes i bånd ute

Her sitter vi ute, Kaisa og Ariel møtes i bånd , under vår kontroll.

Ariel har sitt bånd på 5 meter som snøres automatisk ut og inn. Kaisa bruker strupehalsbånd og blir passet på av Bjørn.

Møtet er positivt. Kaisa logrer, knurrer og bjeffer. Ariel nærmer seg Kaisa når Kaisa er rolig. Ellers så ligger hun bare rolig og ser på. Det ender ikke med nærkontakt. Denne gang. Hensikten var i grunn ikke det heller, mer at de skal bli vant til hvarandre der vi kommer til å omgås. Inne driver vi med samme trening.

Kort om starten mellom disse to dyrene:

Ariel hadde ikke vært ute før i juni, da var hun innekatt, trent med bånd og vært på verandaen der vi bodde i Oslo. Så flyttet vi på landet, og når Kaisa kom til oss, hadde Ariel vært alene ute, i vår verden, uten bånd i ca 2 uker. Vi fortsatte å gå på turer sammen, likevel, selv om hun var uten bånd. ,

Når Kaisa kom, fant Ariel seg i, nok en gang, å være i bånd ute, og det har hun vært i 8 dager, før hun fikk tilbake friheten så hun kan komme å gå som hun vil.

Kaisa har vært igjennom mye mht. flytting. Nye mennesker, en katt, og disiplinering. Bjørn og jeg har da tatt ansvaret for hver vår, han tar Kaisa, og jeg tar Ariel. Kaisa må gjennom noe mer disiplintrening før disse kan slippes løse sammen.

Hvor lang tid det tar, ja, hvem vet. Vi bestreber oss på at begge dyrene skal ha det godt, samtidig som at de er med på disse endringene i livet sitt, da får vi bare ta den tiden det krever.

Kaisa og Ariel flytter sammen

I dag, 19 juli 2010 kom Kaisa Emilie til oss. Hun er en 1 år gammel blandingshund. Da er vi 4 i husstanden;

Matmor: meg
Matfar:   Bjørn
Katt:      Ariel (stripa)
Hund:    Kaisa Emilie

Kaisa er snill, morsom og tillitsfull, og kommer fra et godt og trygt hjem. Hun trenger mye disiplintrening, og mye aktivitet. Først må vi konsentrere oss om det viktigste innen displin, og leke mye og gå turer.

Så er det Ariel da, populært kalt "stripa". Dette fordi det er navnet hun lyder. Hun kom til oss desember 2009, og er nå 14 måneder.

Ariel er spesielt tillitsfull til matmor. Når hun kom til oss var hun liten av vekst, og veldig utrygg. Vi fikk henne omplassert gjennom dyrebeskyttelsen, etter at hun måtte tas ut av et ikke så godt hjem. Hun har vokst opp med både katter og hunder før hun kom til oss.

Den første dagen brukte vi til å presentere dem for hverandre på våre premisser, det vil si, kontrollert av oss. Først med Ariel i buret sitt. Så Ariel i bånd, og sammen med matmor, og Kaisa i buret sitt, med matfar ved siden av seg.

Ingen av dem er agressive, men Kaisa bjeffet voldsomt, og Ariel reagerte på pusers vis. Så satt vi der da, med hvert vårt dyr. Ariel roet seg fort hos meg (matmor), og når Kaisa sluttet å bjeffe, satte vi oss helt bort til buret, omtrent en halv meter ifra.

Og der satt vi, og pratet med hverandre, både dyr og mennesker, om hverandre.

Etterpå fikk Ariel gå på "rommet" sitt, som vi hadde ordnet for anledningen. På badet har hun en yndlingsplass -- ja, til og med to plasser, og på vaskerommet har hun vindu, matavdeling og doavdeling. Regner med at det tar en uken tid eller kanskje til og med 2-3 uker før de skal være løse sammen. Spennende blir det. Det viktigste er at Kaisa har lært å lyde, og at Ariel har fluktmuligheter.

Vi kjenner jo Ariel godt. Jeg trente henne til å ha på bånd allerede når vi bodde i leilighet, selv om det bare var for å gå på verandaen. Så flyttet vi på gård, og da brukte vi bånd i 5 uker, før hun fikk bli fri fra det. Hun hadde aldri vært ute før, og hun nøt friheten virkelig. At hun lot meg ta på henne sele igjen, og at hun lot meg gå tur med henne i bånd, forbauset meg. Men det lar hun meg, og det gjør jo alt enklere med hensyn til at vi må la Kaisa bli kjent før vi lar dem finne ut av hverandre på egen hånd.

Kaisa sin første natt, da fikk hun bli med far på soverommet, og Ariel fikk resten av huset sammen med mor. Kaisa la seg godt opp i sengen, tett inntil far, og sov som en stein. På morgenen lå hun og ventet på at far skulle våkne, og når hun enset at han var våken, så fikk han en morgenhilsen som krever full dusj. Såååå glad, ja så glad at hun brydde seg ikke om at han var ubarbert på 4de dagen, her skulle det hilses på, og rundsleikes....

Kaisa går litt rundt og leter etter Ariel, og Ariel hører Kaisa fra rommet sitt. De er nysgjerrige begge to, og ingen av dem er agressive i utgangspunktet.

Her er Kaisa!

Mor: blanding av Border Collie og Buhund
Far: Dverg Collie, (noe som bestviles pga størrelsen, at Kaisa er stor).

Border Collie kilde:http://no.wikipedia.org/wiki/Border_collie
Opprinnelse og alder
Rasen oppsto i Storbritannia, men nøyaktig hvor og når vet man ikke. Man antar imidlertid at typen har oppstått i grensestrøkene mellom England og Skottland. Opphavet er utvilsomt en collietype, men hvilke andre hunderaser som måtte være krysset inn vet man ikke nok om i dag. Man vet imidlertid at Old Hemp regnes som progenitor, en tricolor border collie hann født i september 1893 og død i mai 1901. Faren var en sort og brun collie, mens mora var helsvart og hadde et blått og et brunt øye.

Rasen var kjent under flere navn i tidligere tider, blant annet som arbeidende collie, gammeldags collie og gårdscollie. Først i 1915 nevner James Reid, sekretær for Sheep Dog Society i Storbritannia, denne hundetypen som border collie.

Utseende, anatomi og fysikk
Border collie på jobbBorder collie er en middels stor, slank, smal og langstrakt hund med et forholdsvis smalt hode og delvis stående ører. Pelsen er vanligvis langhåret, men kan også være semi-lang eller semi-kort. Fargen er vanligvis sort og hvit, men den kan også være brun og hvit eller sort og hvit med brune innslag. Store fargevekslende felt er mest vanlig, men spettet er også normalt.

Øynene kan variere fra mørk brune til amber eller lys blå. Rasen kan også av og til ha ett blått og ett brunt øye. De forskjellige kennelklubbene rundt om i verden har forskjellig syn på dette. Nesebrusken skal følge grunnfargen til pelsen i farge. En hund som for det meste er sort i pelsen, skal således ha helt sort nesebrusk.

De organisasjoner som registrerer og arbeider med Border Collie som brukshund (gjeterhund), f.eks Norsk sau og geit (gjennom NKK), og International Sheep Dog Society (ISDS)i Storbritannia og Irland, setter ingen krav til utseende. Pelsfarge, pelslengde, øyefarge, farge på nesebrusk, ørefasong og annet uten betydning for bruksegenskapene blir ikke tillagt vekt i avlen. Det avles kun på gjeteregenskaper, lynne og helse. Hundenes utseende, anatomi og fysikk blir dermed et resultat av hva som er hensiktmessig for en hund som skal løpe mye og hardt i lengre perioder.

BruksområdeBorder collie er en utpreget og meget energisk gjeterhund, men den har også et meget stort potensial som brukshund på et mer generelt grunnlag. Det være seg som narkotikahund, lavinehund og hjelpehund eller som brukshund i ulike former for hundesport, som agility, lydighet og flyball m.m. Rasen har stor arbeidskapasitet og blir gjerne en svært god familiehund om den får tilstrekkelig utløp for sitt energiske lynne på regulær basis.

Lynne og væremåte
Border collie er en hurtig, energisk og meget oppvakt hunderase som krever mye oppmerksomhet og mosjon for å trives. Den blir vanligvis regnet som en snill og tolerant familiehund, men den er også kjent for å ville gjete «alt som leer på seg», herunder også barn, syklister og biler. Border collie passer best i familier som er svært aktive selv, og som vet å gi hunden nok trening og massevis av oppgaver. Om den blir understimulert kan den fort bli destruktiv i sin adferd. I slike tilfeller er det kjent at rasen kan ha en tendens til å ville «klype», noe som ofte skyldes en kombinasjon av rasens sterke gjeterdrift og manglende utløsning for energioverskudd.


Buhund kilde: http://no.wikipedia.org/wiki/Norsk_buhund
Norsk buhund er en gammel og allsidig norsk spisshundrase, med røtter tilbake til 5-600 tallet.

Opprinnelse og alder
Selve navnet kommer av det urnorske ordet bu, underforstått busetting. Buhunden er således en gammel gårds- og gjeterhund. Typen har trolig eksistert i Norge siden før vikingtiden (800-1050 e. Kr.), men som hunderase er den av nyere dato. Alt mot slutten av 800-tallet er det registrert buhundlignende hunder på både Shetlandsøyene, Island og Grønland, dit de kom med norske vikinger og busettere. Man mener at buhunden derfor er en viktig stamfar for både Sheltie og islandsk fårehund, men graden av slektskap er uklart.

På begynnelsen av 1900-tallet var rasen i sterk tilbakegang i Norge, dels fordi nye importerte raser ble stadig mer populære, og dels p.g.a. utblanding av blodslinjene som følge av at ingen drev organisert avl med rasen lenger. Rasen ble reddet takket være innsatsen til statskonsulent Jon Sæland, som i 1926 hadde utarbeidet en skikkelig rasebeskrivelse. I dag finner man buhund over store deler av verden, takket være Sælands innsats.

Utseende, anatomi og fysikk
Svart buhundNorsk buhund er en typisk spisshund, litt under middels stor og med en kort, kompakt og kraftig kropp. Den har tett stående pels og spisse ører. Halen bæres i en krøll over rygglinjen. Størrelsen for hannene er ca. 43-47 cm i mankehøyde, mens tispene er ca. 41-45 cm høye. Vekten skal være tilpasset størrelsen. Fargevariantene er blakk, svart og rød. Førstnevnte kan variere fra hvetefarget til rødgul, med eller uten sorte hårtupper. Hvitt bles, halsring og hvitt på føttene forekommer.

Bruksområde
Gravfunn fra vikingtiden viser at spisshunder av buhundtype var vanlig i Norge på den tiden. Den ble først brukt som gjeterhund og gårdshund. I dag bruker vi den både som gjeterhund, gårshund og selskapshund. Rasen har også i noen grad vært benyttet som jakthund på elg og hjortedyr, ja til og med på fugl. Den har også gode egenskaper som vakthund. I dag skattes buhunden først og fremst som god og trivelig selskapshund. Den er også hyppig å se på som utstillingshund på hundeutstilling i våre dager.

Lynne og væremåte
Buhunden er meget energisk av natur og trives best når den får regelmessig mosjon og hjernetrim. Man skal også huske på at buhund har vært avlet som vakthund gjennom mange hundre år, så at den varsler når noe skjer, må man regne med. Som familiehund er den regnet for å være både barnekjær og leken, og like lojal og hengiven mot alle i familien. Den er praktisk i størrelse og normalt grei mot andre hunder og dyr.

Andre fakta
Buhundene har et sterkt gjeterinstinkt. Graden av dette varierer fra hund til hund. Det vil si at så lenge den får nok mosjon og fysisk og psykisk aktivitet, så vil den trives.

Slik som flere andre raser, så kan det gå igjen enkelte arvelige hofteproblemer og øyeproblemer.

Her er Ariel januar 2010

Ariel første gang alene ute

Her gleder Ariel seg over den nyvunnede friheten. Fem uker tidligere hadde hun aldri vært ute, annet enn på verandaen med bånd. Så flyttet vi til bondegård fra leilighet i Oslo, og vi var ute mange timer hver dag, men med bånd.

Det regner og det blåser, men sånt får man "regne med og blåse i", tydeligvis.