Stripa (Ariel) og Kula omgås.

Fram til jul så ble ikke Stripa (Ariel) og Kula kjent med hverandre. Hun har blitt kjent med andre katter i området, og de har funnet ut av sine territorier. Men Kula har hele tiden hatt "livvakt", en Border Collie, en veldig snill og veloppdratt hund her på gården.

I jula var hunden borte et par uker. Og det åpnet for at kattene kunne begynne å bli kjent. Det gikk veldig bra. De omgås nå, og Stripa er ikke lenger redd for at hunden skal ta henne.

De holder fremdeles "avstand", men de oppsøker gjerne hverandre og viser seg for hverandre. Kula vil helst ha alle mennesker for seg selv og jager Stripa hvis han vil ha kos og lek med oss. Så når han kommer til huset vårt, så avviser jeg ham, når han jager henne. Det funker godt. Han skjønner da at her bestemmer jeg og Stripa. Han er veldig kosete og leken, så da kan vi ha det hyggelig, istedet for det jaget. Gleder meg til å sitte ute med kattene når det blir litt varmere.

Bildet: Kula har fulgt Stripa hjem, og vil helst få være med inn. Det kan vi ikke tillate, selv om det ville vært hyggelig. Det er tross alt ikke vår katt :-)   - Men, det er vel ikke til å unngå når det blir varmt og vinduer og dører står åpne......

.

Kaisa kommer hjem

Ja, så kom Kaisa hjem igjen torsdag, 3 døgn var hun borte og hadde det fint sammen med hundetrenere og andre hunder.

Hun fikk sin egen venn straks hun kom inn. De trivdes så godt sammen at Kaisa og vennen lå sammmen på samme teppe allerede første natten. Og det var en glad hun som kom tilbake. Masse mosjon, masse lek. Og trenerne hadde masse fint å si om Kaisa. Hun er veldig flink i lek, intelligent, snill osv.

Neste gang Kaisa kom i nærkontakt med Ariel, så var hun voldsom, men bjeffet ikke. Katten kom overraskende inn, og etter den første hektiske kontakten, tok jeg Kaisa i bånd, med grime. Hun liker ikke grimen, som tidligere nevnt. Kaisa var mye lettere å få til å sitte når Ariel var tilstede, hun bjeffet ikke, så da tok det bare et øyeblikk før jeg tok av grimen.

Båndet er bare en sikkerhet for at hun ikke rekker å jage Ariel, og mase seg opp. Båndet blir holdt slakt så fort hun hører på oss. Etter hvert som hun begynner å høre straks hun får ordre, får hun lenger og lenger bånd, så dette blir en sak mellom dyrene.

Stakkars Kaisa, hun vil så gjerne ha kontakt med Ariel, og hun skjønner ikke helt det der med å være rolig. Hun skal jo bare leke, sett med hennes øyne. Hun piper mye, fordi hun vil til Ariel, men, når hun gjør det, så vil ikke katten komme bort til henne.....

Godteballen er fremdeles en suksess. I går var den blitt så mye gnaget på, at hun trenger en ny. Hun har glemt, tilsynelatende, at hun skal ligge på plassen sin med den. Hun lurer seg til å gripe den i snora å kaste den framfor seg.... luringen. Nå har jeg tatt buret i bruk igjen, slik at hun lettere holdes innenfor grensene, uten at det blir for mye mas. Hun vet godt grensene, så det er ikke det, altså, men det blir lett en ny lek for henne at jeg henter godteballen i eniga, og det var ikke meningen.

Kaisa sammen med "læreren" sin

Her er Kaisa i går, sammen med passerne sine. Den andre hunden er hentet spesielt for å hjelpe Kaisa i de neste dagene.

Ariel har fått tilbake tilliten.....

Søndag var en fin dag med dyrene. Ariel fant tilbake tilliten til at hun kan stole på oss menneskene sine, at de passer på at Kaisa ikke tar/jager henne, når hun er inne og ute. Det har vært noen dager nå som vi har jobbet med saken, og nå er alt bra igjen.

Hun våger å vise seg for Kaisa. Fullt så rolig som hun var, før det siste angrepet, det er hun ikke ennå, men er godt på vei.

Først var vi ute. Jeg med Ariel, og Bjørn med Kaisa, lekte og gikk på tur "rundt hverandre" på eiendommen og terassen. Etterpå inne. Der byttet vi hund og katt med hverandre. Kaisa fikk på seg grime, vet ikke helt om jeg skal takke Halti eller Gud for grimen, så for sikkerhets skyld, vil jeg rette en takk til de begge. Kaisa er ikke glad i grimen, men når Ariel kommer, da glemmer hun den helt. Og jeg begrenset bruken derfor til den tiden da Ariel spaserte rundt oss.

I dag morges startet vi med fred og harmoni. Ariel var først på "rommet sitt", spiste og gjorde seg klar. Kaisa fulgte med i vinduet fra stolen sin i stua, og kom på kjøkkenet , spiste litt, og la seg seg ned ved oss.

Så var det tid for å la dyrene få møtes. Ariel løs, Kaisa i bånd og med grime. Det gikk forholdsvis fort i dag at Kaisa la seg ned og bare tittet på Ariel. Grimen gjør sitt til at det blir ikke så mye ståk for noen av oss når Kaisa vil gå etter sitt instinkt - å jage, til at hun blir rolig. Kaisa rekker ikke mase seg opp, grimen strammer kun ved uansket adferd, og er løs nok til at hun feks kan leke med godteballen, spise etc. når den ikke strammes. Båndet skal være/er også løst ved ønsket adferd.

Ariel gikk etter en halvtimes tid ut, Kaisa fikk av grimen og vi lekte med godteballen.  Nå er Kaisa avgårde for å sosialiseres med andre hunder. 2-3 dager. På den måten håper vi hun får bygget selvtilliten, og bli roligere med hensyn til å møte andre ute. Hun er i de aller beste hender med profesjonell hundetrener, som har 4-5 hunder som kan brukes til dette arbeidet. Vi gleder oss til å få henne tilbake, så vi kan begynne å trene henne feks i på hundetoaletter, som det så fint heter, der hun kan treffe og leke med andre hunder. Det kommer til å skje i Oslo, og eventuelt i nærheten om vi finner et hundemiljø vi kan ta henne til.

Ariel i gangen.....går rundt i huset, og rundt oss når Kaisa er i bånd og holdes rolig.

.

Kaisa og sosialisering med andre dyr.

Ja, nå er tiden inne for at Kaisa skal lære å forholde seg til andre dyr. Det blir spennende. 2 døgn skal en spesialist på hunder, hjelpe henne med dette.

Kaisa har blitt mye roligere enn hun var i starten. Og at hun ser på katten som jaktemne, det får så være. Kaisa er en flott hund, og fortjener at vi prøver å gi henne så mye som mulig, helt uavhengig av katten. Gjøre henne trygg på seg selv, i hvert fall mye tryggere i møte med andre, enn det hun er nå. I morges møtte hun nabohunden, en hanhund, som også er en blanding av Border Collie og noe annet (husker ikke, muligens Husky). Det møtet gikk veldig bra.

Det virker som,  på all litteratur jeg har kommet over, at det blir feil å ta henne med rett til en plass hvor hundene får gå uten bånd. En av artiklene mente at det beste var om vi kjent noen med en trygg voksen hund, som ikke ville gi oppmerksomhet på Kaisas usikkerhet, men ignorere det, og bare opptre naturlig. Og først etter at det går bra, oppsøke i rimelig porsoner andre hunder, gjerne voksne, trygge hunder, i starten.

Det høres fornuftig ut. Og vi kjenner ei som har en voksen, trygg hund, kanskje hun kan hjelpe ossw når vi selv skal oppsøke andre hunder. Nå får Kaisa hjelp under trygge forhold, deretter overtar selvfølgelig vi jobben med å fortsette dette arbeidet.

Her vi bor er det vanskelig å sosialisere henne fordi det bor så få folk her, og det er sjelden vi treffer på noen. Dessuten har jeg også forstått det slik, at med sosialisering, så blir det mye enklere for hunden å bli disiplinert til ønsket adferd, både til det miljø hun skal leve i daglig, og til miljøer hun sjelden er i. Det ligger da i kortene at vi har hatt henne med i andre miljøer, og at hun har fått med seg positive opplevelser av det.

Med dette, lykke til , til oss alle fire :-)