Ja, så kom Kaisa hjem igjen torsdag, 3 døgn var hun borte og hadde det fint sammen med hundetrenere og andre hunder.
Hun fikk sin egen venn straks hun kom inn. De trivdes så godt sammen at Kaisa og vennen lå sammmen på samme teppe allerede første natten. Og det var en glad hun som kom tilbake. Masse mosjon, masse lek. Og trenerne hadde masse fint å si om Kaisa. Hun er veldig flink i lek, intelligent, snill osv.
Neste gang Kaisa kom i nærkontakt med Ariel, så var hun voldsom, men bjeffet ikke. Katten kom overraskende inn, og etter den første hektiske kontakten, tok jeg Kaisa i bånd, med grime. Hun liker ikke grimen, som tidligere nevnt. Kaisa var mye lettere å få til å sitte når Ariel var tilstede, hun bjeffet ikke, så da tok det bare et øyeblikk før jeg tok av grimen.
Båndet er bare en sikkerhet for at hun ikke rekker å jage Ariel, og mase seg opp. Båndet blir holdt slakt så fort hun hører på oss. Etter hvert som hun begynner å høre straks hun får ordre, får hun lenger og lenger bånd, så dette blir en sak mellom dyrene.
Stakkars Kaisa, hun vil så gjerne ha kontakt med Ariel, og hun skjønner ikke helt det der med å være rolig. Hun skal jo bare leke, sett med hennes øyne. Hun piper mye, fordi hun vil til Ariel, men, når hun gjør det, så vil ikke katten komme bort til henne.....
Godteballen er fremdeles en suksess. I går var den blitt så mye gnaget på, at hun trenger en ny. Hun har glemt, tilsynelatende, at hun skal ligge på plassen sin med den. Hun lurer seg til å gripe den i snora å kaste den framfor seg.... luringen. Nå har jeg tatt buret i bruk igjen, slik at hun lettere holdes innenfor grensene, uten at det blir for mye mas. Hun vet godt grensene, så det er ikke det, altså, men det blir lett en ny lek for henne at jeg henter godteballen i eniga, og det var ikke meningen.
Ariel heter hun, men hun lyder navnet "Stripa", kallenavnet hun hadde med seg når hun kom til oss 7 mnd gammel.
Velkommen til vår blogg om Kaisa og Ariel
Velkommen til bloggen som skal handle om Ariel, katten vår, sitt liv på landet. Ariel lyder kallenavnet "Stripa", som hun hadde lært seg før hun kom til oss 7 mnd gammel.
Bloggen startet som en blogg om "Kaisa og Ariel - som hund og katt" og endrer navn 26 aug 2010 til å hete "Ariels liv på landet". Både Kaisa og Ariel er omplasseringdyr, men det viste seg at det ble vanskelig for Kaisa å leve med katt, så hun blir da overtatt av FOD fordi eier vil sikre at Kaisa kan finne sitt endelige hjem ved hjelp av kyndige hundefolk.
Bloggen startet som en blogg om "Kaisa og Ariel - som hund og katt" og endrer navn 26 aug 2010 til å hete "Ariels liv på landet". Både Kaisa og Ariel er omplasseringdyr, men det viste seg at det ble vanskelig for Kaisa å leve med katt, så hun blir da overtatt av FOD fordi eier vil sikre at Kaisa kan finne sitt endelige hjem ved hjelp av kyndige hundefolk.
.
Etiketter
2010
(26)
2011
(8)
angst
(1)
Ariel
(24)
Ariel og Kaisa
(12)
artikkel
(6)
bjeffing
(3)
disiplin
(7)
Halti grime
(5)
høst
(1)
juli
(2)
juni
(1)
Kaisa
(7)
Kula
(6)
link
(4)
mai
(1)
mars
(1)
medisin
(1)
mus
(4)
reise
(1)
sosialisering
(5)
Stripa
(2)
trening
(4)
video
(2)
videolink
(1)
vinter
(7)
vår
(1)
Viser innlegg med etiketten trening. Vis alle innlegg
Viser innlegg med etiketten trening. Vis alle innlegg
lørdag 21. august 2010
Kaisa kommer hjem
Etiketter:
Ariel og Kaisa,
bjeffing,
Halti grime,
sosialisering,
trening
tirsdag 10. august 2010
Håpet er lysegrønt... møte uten bånd.

Øverst til v.: Kaisa tok skoen til Bjørn i gangen, hørte meg komme fra kjøkkenet, slapp skoen, og skyndte seg til teppet sitt og la seg til å gnage på leken sin, som hun vet hun får lov til.... hehe....skulle lure meg, ja... lov det :-) Da fikk hun kjemperos!!!
Ellers: Foten min fikk i iveren til Kaisa noen sår, og Kaisa og Ariel er inne sammen.....på den tiden bildene ble tatt, måtte ha Kaisa i bånd.
I går ettermiddag møttes Kaisa og Ariel ute. Begge to har lyst til å hilse, men dessverre, logring, piping og bjeffing gjør at Ariel trekker seg tilbake. De fikk hilst snute-mot-snute dagen før, så en framgang er det jo.
Kaisa begynte å bli rolig forrige dagen, og har etter det vært mye, mye roligere enn tidligere. Nå trener jeg henne til ønsket adferd i stua selv om vi ikke er der, noe gjenstår, men hun har begynt å forstå. Jeg tar henne inn til oss på kjøkkenet til hun er rolig, og så får hun gå tilbake til stolen sin for å følge med i verden....noe hun liker veldig godt. Eller hun tar tøy-leke-benet sitt og ligger på plassen sin og leker med det.
Kaisa har begynt å lyde, men det å tie, det klarer hun, i sin iver, ikke ennå.
Idag, ja, i dag gikk det helt annerledes. Ariel var ute. Kaisa og jeg var i stua og så ut av vinduet. Så hørte jeg Ariel. Hun hadde hoppet inn gjennom kjøkkenvinduet, og gått inn på spisestua, rett ved oss. Når Kaisa oppdaget det, hoppet hun selvfølgelig ut av stolen, og satte etter Ariel, som hoppet opp på stolene under spisestuebordet, deretter opp på bordet, og LA SEG HELT BORT-TIL Kaisa, enda Kaisa bjeffet, logret og knurret.
Kaisa fikk lov av Ariel til å lukte på potene hennes, som hun hadde lagt helt ute på bordkanten ved snuta til Kaisa...... Kaisa var rolig ett øyeblikk etter dette. Men så startet hun med bjeffing, knurring og uling, imens halen logret. Da brøt jeg inn, og Kaisa lød meg når jeg ba henne gå ut av rommet....
WOW!!!!, sier jeg bare.....
Jeg tok Kaisa i bånd inn på kjøkkenet når hun på nytt begynte bråket sitt..... Der la hun seg, og Ariel kom bort til bordet vi har satt som skille mellom spisestua og kjøkkenet, der la hun seg etter at hun først hadde lagt seg under en stol når bråket stod på....
Nå er det nært forestående at hund og katt kan være løse i samme rom, samtidig som at vi får ønsket adferd.
Fikk ikke tatt bilder under selve møtet mellom dyrene, men ellers er bildene ifra i dag, og de overfor nevnte stedene.
Kaisa har nå vært hos oss i 3 uker og 1 dag.
Etiketter:
2010,
Ariel og Kaisa,
bjeffing,
disiplin,
trening
onsdag 4. august 2010
En veldig hyggelig utvikling mellom hund og katt.
Sorry, ingen bilder, ingen film vedlagt. Har mer enn nok med å gi dyrene full oppmerksomhet, når de trenes. Kanskje jeg finner noe jeg kan legge inn senere....
Det begynte for 2 dager siden, da gikk vi til innkjøp av hunde-grime. Først skal det sies at Kaisa er en veldig snill hund, som trenger disiplin (om Kaisa intro ). I møte med katten er hun ikke agressiv, men høylytt og voldsom, med logrende hale.
De er veldig nysgjerrige på hverandre, det har de vært hele tiden, drøye 2 uker. Ariel, katten oppsøkte Kaisa, hunden mye, og lå og tittet, gikk bort til buret og snuste, og ja, de har snust mye begge 2, spesielt når de fikk være "i fred" og gå rundt i huset og sjekke ståa - hver for seg.
Etter mye bjeffing og hopping fra Kaisa sin side, så sluttet Ariel å gå der Kaisa var. Dette måtte vi få gjort noe med. Grime ble kjøpt inn, og bjeffing kunne stoppes, samt lydighet trenes. Kaisa hadde ikke samme muligheten til å oppsøke Ariel, hun har vært i bånd eller i bur ved konfrontasjoner. Slik måtte det være, heller bruke litt lenger tid, så ikke Kaisa blir skadet av Ariel, for puser kan skade voldsomt, feks øynene.
Ariel fikk gjenopprettet tilliten til at Kaisa ikke kom og tok henne, når vi med grimen fikk stagget bjeffingen. Den tilliten fikk hun tilbake i går. Litt morsomt ble det også...hun la seg på trappa (1 trapp ned til plattformen der vi satt), og rullet seg "for" Kaisa, og ramlet ned det ene trinnet.... Ariel "snakker" mye med Kaisa på pusers vis, hun har vist henne mye vennlighet, legger seg sideveis, titter på Kaisa og blunker med øynene....osv. Aner ikke hvor mye Kaisa kan av puse-kropp-språk, men, hun logrer i hvert fall.
I morges lot vi ikke Ariel gå ut tidlig, noe hun pleier. Det hadde hun bare godt av, for hun kom hjem kl 02.30 i natt, sin første natterangling, sliten, sulten og veldig på vakt... Hun sov som en stein etterpå, og hadde visst behov for mer hvile på morgenkvisten etter at Kaisa hadde vært ute og luftet seg. Så hvilte begge 2 en times tid, da hentet jeg Kaisa fra buret, tok henne i strupebånd, uten grime, inn på kjøkkenet, bevepnet med hunde-godte-biter og ros og ordrer i hodet, utspekulert manipulering fra min side, klar for konfrontasjon mellom dyrene.
Og det tok ikke lang tid, akkurat nok tid til først å introdusere godte-bit-lokking, ordre, belønning og ros.
Det gikk veldig bra. Først var Kaisa veldig voldsom. Jeg stilte meg i veien for ansiktet hennes, klappet henne og lokket med godteri, ba henne sette seg, roste og ga henne godbiten. 4-5 ganger senere, så var det voldsomme over. Forsøk på bjeffing ble avledet med at jeg stelte meg i veien for at Kaisa så Ariel, og førte Kaisa med ryggen til, ba henne sitte osv....(Stadig løst bånd etter at Kaisa adlød ordre).
Etter ennå mer trening uten at Kaisa prøvde å bjeffe.... framgang nr. 1, så satt Ariel på bordet, og Kaisa nådde frem, og da var deet snute-til-snute-hilsen....
Så roet alt seg, og Ariel gikk rolig ut i gangen og ba om å få gå ut. Kaisa var fremdeles veldig "hissig" på mer kontakt, men forholdsvis rolig. Tok med henne i bånd ut på trappa, der lå hun og så på Ariel som bedagelig tok seg sin tid for å "hilse på" utelivet før hun bestemte seg for hva hun skal gjøre i dag.
Da har vi kommet et godt stykke videre mot at de kan slippes i samme rom (Ariel har flere rømningsmuligheter, dette for at hun skal kunne gå/løpe sin vei om hun føler seg truet, så hun ikke går til angrep på Kaisa). Jeg vil nok ha Kaisa mer lydig før det skjer.....bl.a. innkalling ("kom her"), det gjør hun som hun vil med, pr. dato når vi er inne. Har brukt brødskive-biter med leverpostei, de kan hun ikke motstå... så til denne treningen, skal det tas i bruk... De andre godte-bitene, de er ikke interessante nok når pusen er tilstede.
Så langt...... fortsettelse følger.
Det begynte for 2 dager siden, da gikk vi til innkjøp av hunde-grime. Først skal det sies at Kaisa er en veldig snill hund, som trenger disiplin (om Kaisa intro ). I møte med katten er hun ikke agressiv, men høylytt og voldsom, med logrende hale.
De er veldig nysgjerrige på hverandre, det har de vært hele tiden, drøye 2 uker. Ariel, katten oppsøkte Kaisa, hunden mye, og lå og tittet, gikk bort til buret og snuste, og ja, de har snust mye begge 2, spesielt når de fikk være "i fred" og gå rundt i huset og sjekke ståa - hver for seg.
Etter mye bjeffing og hopping fra Kaisa sin side, så sluttet Ariel å gå der Kaisa var. Dette måtte vi få gjort noe med. Grime ble kjøpt inn, og bjeffing kunne stoppes, samt lydighet trenes. Kaisa hadde ikke samme muligheten til å oppsøke Ariel, hun har vært i bånd eller i bur ved konfrontasjoner. Slik måtte det være, heller bruke litt lenger tid, så ikke Kaisa blir skadet av Ariel, for puser kan skade voldsomt, feks øynene.
Ariel fikk gjenopprettet tilliten til at Kaisa ikke kom og tok henne, når vi med grimen fikk stagget bjeffingen. Den tilliten fikk hun tilbake i går. Litt morsomt ble det også...hun la seg på trappa (1 trapp ned til plattformen der vi satt), og rullet seg "for" Kaisa, og ramlet ned det ene trinnet.... Ariel "snakker" mye med Kaisa på pusers vis, hun har vist henne mye vennlighet, legger seg sideveis, titter på Kaisa og blunker med øynene....osv. Aner ikke hvor mye Kaisa kan av puse-kropp-språk, men, hun logrer i hvert fall.
I morges lot vi ikke Ariel gå ut tidlig, noe hun pleier. Det hadde hun bare godt av, for hun kom hjem kl 02.30 i natt, sin første natterangling, sliten, sulten og veldig på vakt... Hun sov som en stein etterpå, og hadde visst behov for mer hvile på morgenkvisten etter at Kaisa hadde vært ute og luftet seg. Så hvilte begge 2 en times tid, da hentet jeg Kaisa fra buret, tok henne i strupebånd, uten grime, inn på kjøkkenet, bevepnet med hunde-godte-biter og ros og ordrer i hodet, utspekulert manipulering fra min side, klar for konfrontasjon mellom dyrene.
Og det tok ikke lang tid, akkurat nok tid til først å introdusere godte-bit-lokking, ordre, belønning og ros.
Det gikk veldig bra. Først var Kaisa veldig voldsom. Jeg stilte meg i veien for ansiktet hennes, klappet henne og lokket med godteri, ba henne sette seg, roste og ga henne godbiten. 4-5 ganger senere, så var det voldsomme over. Forsøk på bjeffing ble avledet med at jeg stelte meg i veien for at Kaisa så Ariel, og førte Kaisa med ryggen til, ba henne sitte osv....(Stadig løst bånd etter at Kaisa adlød ordre).
Etter ennå mer trening uten at Kaisa prøvde å bjeffe.... framgang nr. 1, så satt Ariel på bordet, og Kaisa nådde frem, og da var deet snute-til-snute-hilsen....
Så roet alt seg, og Ariel gikk rolig ut i gangen og ba om å få gå ut. Kaisa var fremdeles veldig "hissig" på mer kontakt, men forholdsvis rolig. Tok med henne i bånd ut på trappa, der lå hun og så på Ariel som bedagelig tok seg sin tid for å "hilse på" utelivet før hun bestemte seg for hva hun skal gjøre i dag.
Da har vi kommet et godt stykke videre mot at de kan slippes i samme rom (Ariel har flere rømningsmuligheter, dette for at hun skal kunne gå/løpe sin vei om hun føler seg truet, så hun ikke går til angrep på Kaisa). Jeg vil nok ha Kaisa mer lydig før det skjer.....bl.a. innkalling ("kom her"), det gjør hun som hun vil med, pr. dato når vi er inne. Har brukt brødskive-biter med leverpostei, de kan hun ikke motstå... så til denne treningen, skal det tas i bruk... De andre godte-bitene, de er ikke interessante nok når pusen er tilstede.
Så langt...... fortsettelse følger.
Etiketter:
Ariel og Kaisa,
disiplin,
Halti grime,
link,
trening
Hunder som er redd raketter - artikkel
Det finnes løsninger for hunder som er redd raketter
Det freser og gnistrer i luntene mens frostrøyk blander seg med kruttrøyk og ”kjempebomba” til 900 kroner eksploderer i en hjertestoppende kraftsalve. Gode hilsener klinger med champagneglassene.
Akkurat da har hunden din det verst.
Dette er nok situasjonen for mange dyreeiere i forbindelse med nyttårsfeiring.
Det er flere ting man kan gjøre for å prøve å bedre situasjonen og etter hvert få bukt med problemet.
Beroligende medikamenter kan være nyttige i enkelte tilfeller, men bare etter anbefaling fra veterinær. Vær klar over at enkelte preparater kan gjøre vondt verre ved at lydopplevelsen forsterkes samtidig som hunden ikke kan gå og gjemme seg.
Det er viktig å forberede hunden på det som skal komme. Her er det mange ulike ting man kan gjøre:
Les artikkelen HER
http://www.netvet.no/nyttar1.html
.
Det freser og gnistrer i luntene mens frostrøyk blander seg med kruttrøyk og ”kjempebomba” til 900 kroner eksploderer i en hjertestoppende kraftsalve. Gode hilsener klinger med champagneglassene.
Akkurat da har hunden din det verst.
Dette er nok situasjonen for mange dyreeiere i forbindelse med nyttårsfeiring.
Det er flere ting man kan gjøre for å prøve å bedre situasjonen og etter hvert få bukt med problemet.
Beroligende medikamenter kan være nyttige i enkelte tilfeller, men bare etter anbefaling fra veterinær. Vær klar over at enkelte preparater kan gjøre vondt verre ved at lydopplevelsen forsterkes samtidig som hunden ikke kan gå og gjemme seg.
Det er viktig å forberede hunden på det som skal komme. Her er det mange ulike ting man kan gjøre:
Les artikkelen HER
http://www.netvet.no/nyttar1.html
.
Abonner på:
Innlegg (Atom)
