Huff og huff, blåst og regn!

Nå er det lenge siden jeg skrev om kattene. Det har vært mange deilige dager, allikevel så er Stripa ganske mye hjemme og mer rundt huset enn i fjor. I fjor var hun ny her, og det var i hvert fall 3 villkatter, og en som streifet rundt her et par ganger i døgnet, en svær hankatt som vi kalte Tom.

Etter at vi fikk nye naboer på senommeren i fjor, som hadde med seg en liten katt (kalt Kula her i bloggen), og en stor hund, så flyttet villkattene etterhvert like opp i hutteheita her i nabolaget, og bor i nærheten av de tidligere beboerne.

Etter hvert har kattene sluttet å komme hit, da begge kattene på gården er kastrerte/steriliserte. Det lukter hverken hann eller hun av Kula eller Stripa, de er vel ikke særlig interessante i katteverdenen lenger mht å besøke gården. Både Kula og Stripa synes å like seg godt på gården, og holder seg ganske nært boligene nå. Det synes jeg er trivelig.

SÅNN var været i kveldinga, og masse vind.

Stripa hadde nettopp kommet inn etter bare å ha vært ute en times tid, da jeg hadde kledd meg for å gå ut en tur  Møysommelig gjorde jeg i stand mitt Nikon-apparat, med zoom, gammel type.....laaaang og tung - med plastpose og gaffa-teip. Jeg prøvde å lokke med meg Stripa, for hun er alltid så lykkelig, rar og morsom hver gang vi går tur, og nå er det faktisk en stund siden sist.

Hun trosset sin aversjon mot å gå ut i det gufne været, og tittet opp på meg, hoppet og spratt som en liten hengiven valp som endelig fikk gå tur.

Det ble en merkelig tur hvor Stripa gledet seg over turen selv med frustrasjon, og mjauet for hver annen meter, en slags klagesang, samtidig som at hun fulgte meg der jeg gikk.

Stripa snakker sjelden, som regel bare et par kvekk, og kommer og stryker seg innpå med halen.....men mjauing har jeg bare hørt tidligere når noe har vært riktig galt. Og knurring - ja hun knurrer ganske ofte når det kommer folk, spesielt når malerne var utenfor vinduene.

Mon tro om hun, som oss,  "pratet" med meg om det fæle været på turen, og at heldigvis finnes Drygolin? Ja, for vi har akkurat fått malt huset, og dette var et Drygolin-vær.

Dette synes jeg var snålt. Ikke hadde vel jeg trodd, at en katt som er fri til, og fri fra, at hun ville blitt med frivillig på en så ufrivillig tur. Hun får stort sett være ute og inne som hun selv vil, med noen få unntak. En morsom erfaring.

Og ikke fikk jeg tatt bilder heller.....minnekortet lå i datamaskinen. Bildet over, det er fra en annen dag det var så fælt vær at selv kattene ikke ville være ute.

.