"Stripa" og "Kula" II

"Stripa" og "Kula"

Som tidligere sagt, Ariel er ikke glad i vinteren. Og siden sist, hun har blitt veldig flink til å legge fra seg "byttet" ute på trappa, før hun kommer inn. Hun har skjønt det nå, at hun ikke kommer inn så lenge hun ikke er ferdig med byttet sitt.

Det har vært en lang, lang kuldeperiode nå, med helt ned til minus noen og tyve grader celsius. Over lenger tid så har hun ikke vært ute mer enn 10 minutter ad gangen. Og rastløs som hun blir, så er det mange ganger i løpet av dagen at hun prøver seg på nytt. Innimellom går hun på låven, da hender det at hun blir borte et par timer De siste dagene har hun tatt seg til å leke med lekene sine inne, det er lenge siden sist, at hun har gjort på egenhånd, og at hun har hatt sine raptuser inne.

Vi har en tam nabokatt. Og den bor sammen med en hund, og er ikke innekatt. De bor ikke mer enn ca 30 meter fra hverandre. Han er veldig kontaktsøkende, så hver gang mannen min henter ved i låven, ja, da er pusen høyt og lavt, sjekker hver eneste pose, hver eneste vedkubbe, og nå har han begynt å sitte oppå veden som er stablet i posene vi bruker. Store sterke poser fra Clas Ohlson. Han er veldig kosete, stabber med potene, og stikker hodet inn i nevene våre og har på full motor, så maler han.

I noen dager nå, så har han ikke hatt halehenget sitt, hunden, en veldig snill gjeterhund. Ariel har ikke hatt noe spesielt lyst på kontakt med hunden, så det har utsatt at hun og "Kula" har kommet nærme hverandre, med et par unntak.

"Kula" er ikke året ennå. Han heter ikke "Kula", husker ikke navnet hans, men, vi kaller ham "Kula", fordi han er så rund. Kort og rund.

Når han fulgte med opp til oss i dag, så gikk jeg ut og hilste på ham. Ariel var inne. I natt hørte jeg henne romstere veldig med ved-posene, da skjønte jeg, det luktet "Kula". Så når jeg hadde klappet ham i dag, tok jeg med meg en ved-pose inn. Hun startet straks med å lukte på den og meg. Deretter gikk jeg ut, og hun fulgte med, og der var Bjørn og "Kula". Det gikk bra. Ikke noe angrep, eller flukt. Litt etterpå overlot vi dem til seg selv, og de holdt på med sitt, for å vise hverandre og bli kjent.

De har noen dager på seg nå, før hunden kommer hjem igjen. Og jeg både gjetter og håper at de blir venner. Det hadde vært godt for dem begge.