Det er så kaldt, og det blåser så veldig fra nord.

Nei, dette er ikke noe for en katt.
Men, Ariel er så glad i å være ute. Så hun trosser seg ut i kulda. Får tak i noen mus, og vil så gjerne ha dem med inn for å avslutte jakten der.....Det får hun egentlig ikke lov til, altså. Men det var så lenge siden sist, så vi var ikke på vakt. Da så hun sitt snitt til å løpe inn døra, og inn til spisestua.....gjemme seg under bordet, og i det hele tatt, fortsette med sine greier.

Hun er jo flink, da. Hun lusker stort sett rundt huset. Så da får vi ikke annen mus inn i huset enn de hun drar med inn. Nå passer vi godt på  ikke åpne døra på vid gap, sånn i tilfelle hun har med mus. Da kan hun stå i inngangspartiet å avslutte. Under tak, og i ly for nordavinden.

Video: Ariel lurer oss og får med seg levende mus inn

Joda, hun fikk lov, til å avslutte. Straks det ikke var mer liv i musa, så spratt hun opp på bordet "sitt" på kjøkkenet for å få "godtemat". For hun spiser ikke det hun fanger, kommer bare og leverer.

Nå har hanene og madonna-ene hans blitt satt på låven, så den daglige attraksjonen en pus kan ha med det, den er borte fram til våren. Og det er ganske så kjedelig med kulde og vind.

Men nabokatten, det vil si, den som er tam, har begynt å vandre litt på områdene hennes,. Jeg for min del håper det bare er et tidsspørsmål før de blir venner. Han kan vel være 8-9 måneder nå. Og har en flott hund som må passe seg for ham. Hunden likner veldig på den vi hadde til omplassering som ikke gikk sammen med katter, men den her, den passer seg for katter . Men, han er jo fårehund, og stirrer på akkurat samme måten, men jager ikke. Det kommer nok til å ta tid før vesla vår får tillitt til dem. Adferden hennes har i hvert fall endret seg litt, og det er positivt. Stikker ikke av så fort. Avventer litt, og er nok litt nysgjerrig.

Vesla vår er vant til å bli forstyrret og jaget av andre dyr. Ikke hjemme hos oss, derfor hun ble omplassert, fordi hun kom fra et hjem som visstnok ikke var så bra. Og det ble nok ikke lettere når hun kom på landet og skulle innta posisjon blant villkattene. Det har hun så absolutt lykkes med. Så nå håper jeg hun får tillitt til noen også. Hun har absolutt tillitt når jeg er med, men dette er en kattegreie som de må ordne seg imellom.

Nabokatten, den tamme, har det så godt så, og er veldig kontaktsøkende, og uten angst for de andre dyrene. Har jo alltid med seg vaktbikkje, så....

Å leke inne, det er ikke mye stas, nei. Innimellom har Ariel nedverdiget seg til å leke inne. Og nå har vi fått tak i batterier til laserpennen, da er hun ikke mye nedverdiget under lek, nei.... da er det full fart og glede..

Bilde: Inne og leker

Bilde: Ariel ute i snø og blåst, sett fra kjøkkenet

Gårsdagens fangst - Ariel kommer hjem og deler byttet med oss

Ariel fotomontasje august 2010

Øverst: Ariel har tatt med seg mus inn - og den lever og prøver å stikke av. (Jeg fikk til slutt tak i den og Ariel måtte fortsette muse-jobben ute.)
Nedenfor: Ariel ligger og titter ut av vinduet "sitt" på vaskerommet.
Ellers: Ariel er med på tur, og til slutt, hun er sliten, "fryktelig" sliten etter kveldsturen. Hun ble "hoppende" glad for selskap og kveldstur, løp hit og dit, hoppet og viste seg, og kom innimellom for å få kos - og i tillegg fikk hun fanget enda en mus. Denne gangen tok hun den ikke med inn, bare inntil kanten av gresset, og var fornøyd med det.

Når hun gikk og la seg, så var det første gang siden Kaisa kom i hus, at hun gikk rett og la seg på Kaisa sin plass, deretter i Kaisa sin stol, og flata helt ut, uten å legge seg helt inntil meg, og uten å undersøke alle kriker og kroker..... og jeg kunne gå og legge meg i senga mi. Det har jeg ikke gjort disse ukene (2 1/2). 

Senere da jeg gikk opp i 2 etage for å legge meg, fulgte hun etter, da viste jeg henne reiseburet som stod oppe, og at hun ikke fikk følge med inn på rommet, og der lå hun i morges....

Ariel - Katt og mus

Fra Kaisa og Ariel - som hund og katt

Fra Kaisa og Ariel - som hund og katt

Ariel tok med musa hjem, og den prøvde å gjemme seg for henne. Til slutt mått jeg fange musa, tok den med meg ut og lot Ariel fortsette sin gjerning, lukket dører og vinduer så hun ikke kunne ta den med inn igjen.

Når hun gikk mot inngangsdøra med musa i munn, stod jeg foran den, og sa "nei"..... Ariel skjønner nei, det vet jeg, om hun lød det eller om det var at jeg stod i veien, det vet jeg ikke, men hun gikk ved siden av huset og fortsatte der. Etterpå hadde hun lagt den på trappa og var såre fornøyd og ferdig med den, og gikk og spiste maten sin....