Kaisa kommer hjem

Ja, så kom Kaisa hjem igjen torsdag, 3 døgn var hun borte og hadde det fint sammen med hundetrenere og andre hunder.

Hun fikk sin egen venn straks hun kom inn. De trivdes så godt sammen at Kaisa og vennen lå sammmen på samme teppe allerede første natten. Og det var en glad hun som kom tilbake. Masse mosjon, masse lek. Og trenerne hadde masse fint å si om Kaisa. Hun er veldig flink i lek, intelligent, snill osv.

Neste gang Kaisa kom i nærkontakt med Ariel, så var hun voldsom, men bjeffet ikke. Katten kom overraskende inn, og etter den første hektiske kontakten, tok jeg Kaisa i bånd, med grime. Hun liker ikke grimen, som tidligere nevnt. Kaisa var mye lettere å få til å sitte når Ariel var tilstede, hun bjeffet ikke, så da tok det bare et øyeblikk før jeg tok av grimen.

Båndet er bare en sikkerhet for at hun ikke rekker å jage Ariel, og mase seg opp. Båndet blir holdt slakt så fort hun hører på oss. Etter hvert som hun begynner å høre straks hun får ordre, får hun lenger og lenger bånd, så dette blir en sak mellom dyrene.

Stakkars Kaisa, hun vil så gjerne ha kontakt med Ariel, og hun skjønner ikke helt det der med å være rolig. Hun skal jo bare leke, sett med hennes øyne. Hun piper mye, fordi hun vil til Ariel, men, når hun gjør det, så vil ikke katten komme bort til henne.....

Godteballen er fremdeles en suksess. I går var den blitt så mye gnaget på, at hun trenger en ny. Hun har glemt, tilsynelatende, at hun skal ligge på plassen sin med den. Hun lurer seg til å gripe den i snora å kaste den framfor seg.... luringen. Nå har jeg tatt buret i bruk igjen, slik at hun lettere holdes innenfor grensene, uten at det blir for mye mas. Hun vet godt grensene, så det er ikke det, altså, men det blir lett en ny lek for henne at jeg henter godteballen i eniga, og det var ikke meningen.