Framgang igjen.....

I går gikk jeg i gang med å jobbe mer med Kaisa og aktiviteter, les; ønsket adferd og lek, inne. Brukte også Halti grime til å trene på ordet "kom". Denne treningen foregikk også inne, slik at jeg hadde full kontroll på omgivelsene under treningen.

Nei, Kaisa liker ikke grimen, men det er aldeles deilig for henne og meg, enda hun ikke vet det, i forhold til å trene uten. Hun fikk myyyye godtmat og ros under treningen, eller kanskje jeg heller skal si, hun fikk OFTE ros og kos under treningen, for det er små biter. Hun kan ikke motstå leverposteien, så jeg vekslet mellom å gi henne leverpostei og annen innkjøpt belønnings-mat-hundegodteri.... Dette for at hun ikke skal fetes opp, bare få trening. Og hun var litt sulten også, hadde ikke spist all "frokosten", så det går bra. da blir hun mer motivert når hun ikke er så mett at hun rett og slett velger bort lokkematen, fordi hun ikke bryr seg noe om den.

Senere på kvelden, da uten grime, så fikk jeg brukt "kom"-treningen til "sitt"-trening. Kaisa har det det med å legge seg når hun vil være flink og er ivrig, selv om hun har fått beskjed om å sitte. Og hvis hun skal være enda flinkere, så går hun å legger seg på plassen sin.

Jeg lokket henne med "godtemat" for å lære henne å sitte, uten å legge seg eller gå på plassen sin (eller i buret). det tok litt tid, og helt ferdig er vi ikke med det, men hun begynte å forstå. I starten måtte jeg passe på som en smed å gi henne godbiten før hun rakk å legge seg, etter hvert rakk hun å legge seg, (les; jeg lot henne rekke å legge seg for å vise henne, understreke hva hun fikk ros og godteri for - det går veldig fort når hun er ivrig, at hun legger seg), da kalte jeg på henne med "kom", avbrøt hennes svar på å sitte, da kom hun, og jeg ba på nytt igjen om at hun skulle sitte. Etter en stund gikk det litt lenger tid før hun la seg...... så nå er vi i gang med det.....og mer trening i kveld.

I går så ville jeg ha inn buret igjen. Dette for å tydeliggøre lek inne. Vi har 3 meter for å gå ut å leke, så jeg vil skille mellom lek ute og inne, og gjøre det tydelig for henne. Hun har fått med seg en leke hjemmefra, som kan fylles med snadder. Ved å gjøre det, så blir hun utfordret til å hente ut snadderet inni leken. Og det var kjempestas når jeg fylte den. Den fikk hun bare bruke hvis hun lå på plassen sin. Og buret var da plassen hennes.

Her: Kaisa med godteball mandag morgen på anvist plass på kjøkkenet....kjempegøy. Selv om "anvist plass" ikke er så veldig moro, så er leken så morsom å drive med, at mest så går det bra. Er jo litt valpete ennå, også.

Der lå hun med åpent bur, og kunne når som helst gå ut av buret å gjøre andre ting, feks. snuse rundt etter Ariel, spise, drikke eller sette seg i stolen sin å følge med på livet utenfor. Ting hun liker å gjøre, det også. I starten var det ut og inn, ut og inn....og forsøk på å ta med leken ut.

Nå synes hun det er helt greit å ligge i buret - på plassen sin å styre med leken sin, helt rolig og konsentrert.... I dag blir buret tatt bort, og vi fortsetter i kveld.

Nå som vi jobber med å få tilbake tillitt av Ariel, holdes Kaisa i bånd så lenge Ariel går ut og inn, og gjenoppdager at hun er trygg i sitt eget hjem, at hun i hvert fall blir trygg på menneskene sine, at vi passer på hennes trygghet. Det begynner å gå bra. Ute er hun såpass trygg, at hun leker på plenen selv om Kaisa er ute på terassen og leker der. Vi håper da at de etterhvert blir trygge på hverandre. Når Ariel går på badet og legger seg, da kan vi la Kaisa trene inne og leke med oss, uten bånd.... tid for alt....

I morgen skal Kaisa avgårde og være sammen med profesjonell hundetrener for sosialisering, få positive opplevelser og kjenne seg trygg på andre hunder, 2 døgn. Da kan Ariel boltre seg hjemme igjen, innta "riket" hun ville dele med Kaisa, og få tilbake kontakten med oss og plassene sine i heimen....

Fy oss, for at det gikk så galt for Ariel.

Forresten, den hele historien om Kaisa sitt møte med nabohunden i går, var på tur i bånd, nabohunden kom uten bånd. Kaisa satte seg. Det ble snute-til-snute-hilsing, og etterpå rompe-undersøkelse på hunders vis, og alt var fryd og gammen, begge var fornøyde. Bjørn og Kaisa fortsatte sin tur, kom tilbake, og Kaisa rotet nedi ei grøft. Da kom nabohunden løpende for å hilse, og alt var en fryd for dem - en kort stund, da eieren kom og kalte på hunden sin, og dro videre.

Kan også ta med, for oppdateringen sin skyld, forrige dagen, et lite uoppmerksomt øyeblikk, Kaisa kom seg ut av døra imens den stod åpen, og Bjørn var der. Hun stoppet opp når han ropte på henne, og ved noen ganger å be henne om å komme, så kom hun..... Veldig positivt. Eieren til Kaisa har fortalt at det skjedde henne en gang også at Kaisa kom seg løs, og at hun kom tilbake når hun ble ropt på. Jeg har forstått det slik, at hun, som oss, ble veldig lettet, da det ikke er gitt at Kaisa lyder.

.