Kaisa har nå vært hos oss i 5 uker. Det har blitt enklere å få henne til å lyde, og det alene har vært en stor utfordring for henne. Hun vet nå forskjell på om hun skal sette seg eller legge seg. Hun har vært på hundehotell og lekt med andre hunder i 3 døgn.
Kaisa og Ariel, ja. Det har vært det store spørsmålet hele tiden. Mye tyder på at det er veldig vanskelig for Kaisa å kombinere lydighet, og å omgås Ariel. Hun bjeffer ikke lenger på Ariel slik hun gjorde, men hopping, jakting og vedvarende piping når hun blir holdt tilbake, gjør det vanskelig å ha dyrene inne i samme rom. Og er Ariel i et annet rom, ja så piper Kaisa og leter etter henne hele tiden.
Det hele dreier seg om uønsket adferd i forhold til de omgivelsene hun har. Hun har fått trening både på turer og inne, kombinert med lek og alvor. Hun har hatt oss tilgjengelig hele døgnet, for å si det sånn. Hun sover godt om natten, altså, og de siste ukene på sin egen plass i buret.
Dagen før Kaisa dro til hotellet for å leke, så lekte hun faktisk også med nabohunden. Og både nabo og hund har hun møtt hele tiden. I dag møtte naboen (uten hund i dag) og Kaisa hverandre på veien, og Kaisa oppførte seg som om de aldri hadde sett hverandre, med bjeffing og snev av knurring. Vel, det hadde sikkert vært helt greit, for Kaisa er en snill hund, dersom naboen hadde kommet bort til henne. Men, naboen syntes det var svært ubehagelig. Og det var også veldig overraskende, etter at - når de sist møttes - så var alt bare bra og stas.
Kaisa har blitt mye roligere, ja. Allikevel er det fremdeles, et "men", Når hun setter seg fore noe, feks. at hun skal være med Bjørn, og ikke med meg, da gir hun seg ikke, og evnt så piper hun helt til han kommer tilbake. Slik også hvis jeg går fra rommet/plassen, til en annen, så gir hun seg ikke før jeg kommer tilbake.
I det hele tatt, hun piper etter den som ikke er tilstede, men som er i nærheten, selv om vesla har alt hun trenger, selv om hun har fått mosjon og er så sliten at hun egentlig trenger å hvile. Det er heller ikke snakk om at hun da har blitt overlatt til seg selv.
Jeg synes ikke vi kan la dette fortsette over tid, med hensyn til spesielt hund og katt, og innser vel nå at utfordringen til forandring er stor nok i seg selv for Kaisa, uten at hun også skal stri med katten, adskillelse eller må være i bånd. Og da er det bare en ting å gjøre, ta kontakt med hundeeieren, å se hva hun vil for Kaisa nå.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar