Her sitter vi ute, Kaisa og Ariel møtes i bånd , under vår kontroll.
Ariel har sitt bånd på 5 meter som snøres automatisk ut og inn. Kaisa bruker strupehalsbånd og blir passet på av Bjørn.
Møtet er positivt. Kaisa logrer, knurrer og bjeffer. Ariel nærmer seg Kaisa når Kaisa er rolig. Ellers så ligger hun bare rolig og ser på. Det ender ikke med nærkontakt. Denne gang. Hensikten var i grunn ikke det heller, mer at de skal bli vant til hvarandre der vi kommer til å omgås. Inne driver vi med samme trening.
Kort om starten mellom disse to dyrene:
Ariel hadde ikke vært ute før i juni, da var hun innekatt, trent med bånd og vært på verandaen der vi bodde i Oslo. Så flyttet vi på landet, og når Kaisa kom til oss, hadde Ariel vært alene ute, i vår verden, uten bånd i ca 2 uker. Vi fortsatte å gå på turer sammen, likevel, selv om hun var uten bånd. ,
Når Kaisa kom, fant Ariel seg i, nok en gang, å være i bånd ute, og det har hun vært i 8 dager, før hun fikk tilbake friheten så hun kan komme å gå som hun vil.
Kaisa har vært igjennom mye mht. flytting. Nye mennesker, en katt, og disiplinering. Bjørn og jeg har da tatt ansvaret for hver vår, han tar Kaisa, og jeg tar Ariel. Kaisa må gjennom noe mer disiplintrening før disse kan slippes løse sammen.
Hvor lang tid det tar, ja, hvem vet. Vi bestreber oss på at begge dyrene skal ha det godt, samtidig som at de er med på disse endringene i livet sitt, da får vi bare ta den tiden det krever.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar