Først var det meningen å lage en arbeidsøy ved å ha det bordet plassert nær komfyren. Men, det varte og rakk før jeg fikk kjøpt materialer til å "pakke rundt" bordet. Nå er det jo slik at ryggen min ikke er spesielt god, tvert imot. Og ettersom tiden gikk, fant jeg ut at det var godt å ha bordet der når pusen skulle børstes, og evnt. tørkes når pusen kom inn fra regnvær.
I tillegg til dette, puser trives jo godt i høyden, også når de spiser. Når hun kom til oss, fra dag èn, 7-8 måneder gammel, omplassert, har hun ikke trivds med å spise alene. Dette har aldri gått over, selv om vi flyttet i fjor, og hun fikk en fin plass på vaskerommet. Hun har hele tiden hentet meg, og nødet meg til å stå hos henne, noe jeg selvfølgelig ikke alltid kunne , eller ville, for den saks skyld. Og til tider var hun veldig små-spiser.
Dette har endret seg. Nå sitter hun gjerne å spiser, til hun er mett, også når hun er alene.
Etterhvert oppsto det flere hyggelige fordeler, blant annet har hun ikke lenger behov for å gå på benkene, der maten tilberedes, også trives hun med å være "midtpunktet" når jeg arbeider på kjøkkenet.
Nå slipper hun å bli "jaget" bort, vi slipper pus-i-maten, og hun får vært sosial med oss/meg. Hun skal selvfølgelig sjekke all maten, og det kan da foregå på en hygienisk måte. Verdens snilleste og lydige pus, tror jeg. I hvert fall hører hun alltid på meg når jeg sier "nei" til noe.
Dermed hadde vi pusebord.
.
Og et par "dagens" med tomgods som skal minne oss på at vi skal kjøpe nytt.
.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar