"Stripa" og "Kula" II

"Stripa" og "Kula"

Som tidligere sagt, Ariel er ikke glad i vinteren. Og siden sist, hun har blitt veldig flink til å legge fra seg "byttet" ute på trappa, før hun kommer inn. Hun har skjønt det nå, at hun ikke kommer inn så lenge hun ikke er ferdig med byttet sitt.

Det har vært en lang, lang kuldeperiode nå, med helt ned til minus noen og tyve grader celsius. Over lenger tid så har hun ikke vært ute mer enn 10 minutter ad gangen. Og rastløs som hun blir, så er det mange ganger i løpet av dagen at hun prøver seg på nytt. Innimellom går hun på låven, da hender det at hun blir borte et par timer De siste dagene har hun tatt seg til å leke med lekene sine inne, det er lenge siden sist, at hun har gjort på egenhånd, og at hun har hatt sine raptuser inne.

Vi har en tam nabokatt. Og den bor sammen med en hund, og er ikke innekatt. De bor ikke mer enn ca 30 meter fra hverandre. Han er veldig kontaktsøkende, så hver gang mannen min henter ved i låven, ja, da er pusen høyt og lavt, sjekker hver eneste pose, hver eneste vedkubbe, og nå har han begynt å sitte oppå veden som er stablet i posene vi bruker. Store sterke poser fra Clas Ohlson. Han er veldig kosete, stabber med potene, og stikker hodet inn i nevene våre og har på full motor, så maler han.

I noen dager nå, så har han ikke hatt halehenget sitt, hunden, en veldig snill gjeterhund. Ariel har ikke hatt noe spesielt lyst på kontakt med hunden, så det har utsatt at hun og "Kula" har kommet nærme hverandre, med et par unntak.

"Kula" er ikke året ennå. Han heter ikke "Kula", husker ikke navnet hans, men, vi kaller ham "Kula", fordi han er så rund. Kort og rund.

Når han fulgte med opp til oss i dag, så gikk jeg ut og hilste på ham. Ariel var inne. I natt hørte jeg henne romstere veldig med ved-posene, da skjønte jeg, det luktet "Kula". Så når jeg hadde klappet ham i dag, tok jeg med meg en ved-pose inn. Hun startet straks med å lukte på den og meg. Deretter gikk jeg ut, og hun fulgte med, og der var Bjørn og "Kula". Det gikk bra. Ikke noe angrep, eller flukt. Litt etterpå overlot vi dem til seg selv, og de holdt på med sitt, for å vise hverandre og bli kjent.

De har noen dager på seg nå, før hunden kommer hjem igjen. Og jeg både gjetter og håper at de blir venner. Det hadde vært godt for dem begge.

Det er så kaldt, og det blåser så veldig fra nord.

Nei, dette er ikke noe for en katt.
Men, Ariel er så glad i å være ute. Så hun trosser seg ut i kulda. Får tak i noen mus, og vil så gjerne ha dem med inn for å avslutte jakten der.....Det får hun egentlig ikke lov til, altså. Men det var så lenge siden sist, så vi var ikke på vakt. Da så hun sitt snitt til å løpe inn døra, og inn til spisestua.....gjemme seg under bordet, og i det hele tatt, fortsette med sine greier.

Hun er jo flink, da. Hun lusker stort sett rundt huset. Så da får vi ikke annen mus inn i huset enn de hun drar med inn. Nå passer vi godt på  ikke åpne døra på vid gap, sånn i tilfelle hun har med mus. Da kan hun stå i inngangspartiet å avslutte. Under tak, og i ly for nordavinden.

Video: Ariel lurer oss og får med seg levende mus inn

Joda, hun fikk lov, til å avslutte. Straks det ikke var mer liv i musa, så spratt hun opp på bordet "sitt" på kjøkkenet for å få "godtemat". For hun spiser ikke det hun fanger, kommer bare og leverer.

Nå har hanene og madonna-ene hans blitt satt på låven, så den daglige attraksjonen en pus kan ha med det, den er borte fram til våren. Og det er ganske så kjedelig med kulde og vind.

Men nabokatten, det vil si, den som er tam, har begynt å vandre litt på områdene hennes,. Jeg for min del håper det bare er et tidsspørsmål før de blir venner. Han kan vel være 8-9 måneder nå. Og har en flott hund som må passe seg for ham. Hunden likner veldig på den vi hadde til omplassering som ikke gikk sammen med katter, men den her, den passer seg for katter . Men, han er jo fårehund, og stirrer på akkurat samme måten, men jager ikke. Det kommer nok til å ta tid før vesla vår får tillitt til dem. Adferden hennes har i hvert fall endret seg litt, og det er positivt. Stikker ikke av så fort. Avventer litt, og er nok litt nysgjerrig.

Vesla vår er vant til å bli forstyrret og jaget av andre dyr. Ikke hjemme hos oss, derfor hun ble omplassert, fordi hun kom fra et hjem som visstnok ikke var så bra. Og det ble nok ikke lettere når hun kom på landet og skulle innta posisjon blant villkattene. Det har hun så absolutt lykkes med. Så nå håper jeg hun får tillitt til noen også. Hun har absolutt tillitt når jeg er med, men dette er en kattegreie som de må ordne seg imellom.

Nabokatten, den tamme, har det så godt så, og er veldig kontaktsøkende, og uten angst for de andre dyrene. Har jo alltid med seg vaktbikkje, så....

Å leke inne, det er ikke mye stas, nei. Innimellom har Ariel nedverdiget seg til å leke inne. Og nå har vi fått tak i batterier til laserpennen, da er hun ikke mye nedverdiget under lek, nei.... da er det full fart og glede..

Bilde: Inne og leker

Bilde: Ariel ute i snø og blåst, sett fra kjøkkenet

Snø i puse-himmelen-på-jord....

Ariel fikk gjenoppdage snø allerede i går kveld. Det vil si, hun har egentlig aldri "oppevd" snø tidligere.

Nå er hun 1 år og 5 måneder, og hun hadde aldri vært ute i Guds frie natur før hun var 1 år. Såvidt jeg vet. Hun kom til oss ifjor desember måned, så hennes erfaring med snø er minimal, kanskje totalt 15 minutter tilsammen. Vi tok et par turer på verandaen i løpet av vinteren, og joda, det var litt rart, ja, snøen som dalte ned. Også fikk hun en dyp tallerken med snø...

Det er fint at hun har hatt høsten å venne seg til forandringene. I starten var hun direkte frustrert. Hun elsker å være ute. Også plutselig er det ikke så hyggelig å være ute likevel. Masse regn - og vind fra nord. Frustrasjonen har gitt seg utslag ved at hun har gått ut og inn - i eninga.

I det siste har hun kapitulert, kommet inn, og blitt inne i timesvis. Vært kosete og sosial. I det siste har hun også nedverdiget seg til å leke med inneleker!!!

....En utepus som har vennet seg til å fange den slags mus og rotter hun finner i skogen, og det er masse nok av dem, til både henne og de andre, minst 5 kattene, som ferdes i hennes område, ja, så har leken forandret seg. Også inne. Får se om vi  kan klare å stelle i stand utfordrende lek i heimen.......hmmmm.... tenke, tenke.....

Nå er hun ute, og solen skinner, litt varmegrader er det i sola også. Det er tredje gangen i dag at hun har gått ut, og hun kommer nok snart inn igjen. Så henne for en liten stund siden, borti skogen.

Når hun kommer inn, går hun nok bort og titter på vedovnen. Det er jo så godt med varmen, men hun er litt redd for sprakingen inne i den. Men, ikke langt unna, så ligger tunell-teltet hennes, og der er det trygt og godt å være, samtidig som hun får kjenne varmen fra ovnen.

Skal jo være med på alt, da...